Carina Karlsson: Mirakelvattnet

Fra sundet høres klokkeklang. En gang da ulykken truet, ble kirkeklokkene senket i vannet for ikke å falle i fiendens hender – og langt nede på bunnen taler de til stadig nye slektsledd.

De sunkne klokkene angir toneleiet i Carina Karlssons roman Mirakelvattnet, som er det selvstyrte landskapet Ålands kandidat til Nordisk råds litteraturpris 2016.

Karlsson, født 1966, har etter en rekke diktsamlinger etablert seg som en av den ålandske litteraturens sterkeste stemmer, en formsikker dikter som lar naturbildene framstille en eksistensiell problematikk. Og det lyriske anslaget preger også hennes første store prosasatsing.

Fortellingen Mirakelvattnet er dypt forankret i ålandsk historie, i bygda der forfatteren har levd hele livet, men befinner seg fjernt fra konvensjonell folkelivsskildring. Tida er slutten på 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Hovedpersonen heter Johanna, ei torperjente som gifter seg med bonden Gustav på den store gården Löfvik i Sunds sogn. Fra fattigdom stiger hun til makt og velstand. Men det innebærer ikke at hun preges av nøysomhet. Johanna er et komplisert individ som stadig veksler mellom trygghet og en følelse av å være forlatt. I barndommens verden avtegner den elskede farfaren seg, sogneskredderen som kastet henne mot himmelens lys. I nået farges hennes sinn av protest, av angst, av mangel på kjærlighet.

Som ung tjenestejente på gården blir hun medskyldig til ei lita jentes død når isen i sundet brister. Bildet av det mørke hullet som åpner seg i hvitheten, bærer hun med seg for alltid. Livet blir en øvelse i å holde ut.

Portrettet av Johanna savner alle innsmigrende trekk. Hun er sta, hard, ikke uten usympatiske sider. Men vi følger hennes livsvei med dunkende hjerte.

Språklig bygger Carina Karlsson på vellykket vis dialektale vendinger inn i teksten. Den beskrivende prosaen får selskap av lyriske avsnitt der mennesket og menneskets landskap flyter sammen i vannets tegn. Stemningsmessig er ikke avstanden lang til Selma Lagerlöfs mytiske beretninger eller en realisme av magisk slag.

På Åland har Mirakelvattnet allerede blitt litt av en kultroman. Det arrangeres populære vandringer i trakten der hendelsene utspiller seg, med forfatteren som guide.

Det dokumentariske møter fiksjonen, dikt og virkelighet forenes, mens klokkene klemter i Kyrksundets dyp.