Dánial Hoydal og Annika Øyrabø

Hva gjør du når strekene er overalt og du ikke har noen å snakke med om det?

Bildeboka  Strikurnar («Strekene», ikke utgitt på norsk) handler om to bestevenner som går hjem fra skolen. De trenger ikke å si så mye. De forstår hverandre og vet at alt er ok. Samhørigheten er tydelig  mellom dem i både teksten og bildet. Med begge beina går de over strekene i veien – det som etter hvert viser seg å bli selve problemet for jeg-personen: strekene og frykten for å gå over dem.

Angsten for strekene utløses da bestefar dør og gutten ikke føler at han er en del av de voksnes fellesskap i sorgen. De voksnes avmakt overfor barnet i den vanskelige situasjonen illustreres i kontraster der de voksne står som svarte skygger med et teppe av tårer i bakgrunnen. Gutten står forrest i bildet i lyse farger, ensom, utenfor og bekymret. Det er nå han begynner å se strekene – overalt – og han blir mer og mer oppslukt av tanken om å skulle handle riktig. Strekene, som på første oppslag harmløst skiller hellene fra hverandre på veien, blir i midten av boka illustrert som det udyret man allerede møter på den mørke og fryktinngytende forsiden. Gutten, som nå bare ses bakfra, er nesten i klørne på og i kjeften til det store udyret, inkorporert i streker.

Gutten uttrykker selv det vanskelige i å skulle sette ord på tvangstankene sine – han vet godt at de er ute av proporsjoner, men er ikke i stand til å forandre handlingsmønster. Han står alene med strekene, og vennen hans forstår ham ikke lenger. I denne situasjonen opplever han hvordan det føles når en venn plutselig ikke orker å slå følge med en mer. Han forstår godt hvorfor, men kan ikke gjøre noe med det.
Strekene har tatt styringen. Gutten er også overbevist om at mora ikke vil forstå tankene hans, og deler dem derfor ikke med henne heller. Men selv om mora ikke vet hva som er galt med sønnen, forstår hun som den voksne omsorgspersonen at det dreier seg om en situasjon der hun må gripe inn. De spiser vafler, går tur, fanger fisk og krabber, og gutten glemmer alt om strekene. Gjennom menneskelig kontakt og sosialt samvær får han mestringsstrategier som gjør at han kan glemme de allestedsnærværende strekene.

Mottakeren er nærmest skrevet ut av denne teksten i den presise og konkrete språkbruken, som imidlertid nettopp greier å involvere enhver leser og gjøre Strikurnar til en tidløs og allmennmenneskelig bok som gir uttrykk for menneskenes behov for å mestre de vanskelige tingene som er en del av livet. Boka handler om et alvorlig tema som den ikke bagatelliserer, men viser at det finnes løsninger og håp i ellers vanskelige og håpløse situasjoner. Strekene var der i begynnelsen, og de er der fortsatt. Dette illustreres vakkert i satsbladene, som er de samme på slutten som i begynnelsen: grålige, mørke og med streker, men med den forskjellen at på slutten vokser det vakre, lyse blomster opp gjennom de mørke strekene.

Dánial Hoydal er en færøysk forfatter. Han er utdannet cand.mag. i retorikk og informatikk. Dánial Hoydal debuterte som forfatter i 2002 med bildeboka Í geyma, som Hanni Bjartalíð illustrerte. Annika Øyrabø er færøysk/dansk designer og illustratør. Hun er utdannet ved The Danish Design School og ved Hochschule für Angewandte Wissenschaften i Hamburg.

Sammen har Dánial og Annika foruten Strikurnar gitt ut Abbi og eg og abbi (2021), som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 og vant Vestnordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022. Den har også kommet ut på dansk, Bedste og mig og Bedste (2022).