Guðni Elísson

Ljósgildran («Lysfellen», ikke utgitt på norsk) av Guðni Elísson er en roman med mange tråder og mange sjikt. Den er strukturert som en nøye uttenkt og mesterlig gjennomført samfunnsfortelling der temaet er vår tids største politiske slagmarker, blant annet kampen for likestilling, økt markedstenkning i samfunnet og klimaspørsmålet. Boka tøyer romanformens grenser på en kreativ måte ved å arbeide med flere typer tekst, samtidig som den leker med de mange forskjellige relasjonene som kan finnes i en tekst. Den inneholder en lang rekke henvisninger til verdenslitteraturen i form av både direkte sitater og omtale av hendelser, personer og situasjoner. Forfatteren hentyder ikke bare til islandske sagaer som Njåls eller Grettes saga, men skriver seg målbevisst inn i den europeiske litteraturtradisjonen med allusjoner til James Joyce, Tsjernysjevskij, Tolstoj, Euripides, Dante, Shakespeare og Austen samt ikke minst Ovid, ettersom myten om Orfeus og Eurydike er sentral i fortellingen. Men som nobelprisvinneren Louise Glück har mint oss om, vil alle være Orfeus, ingen Eurydike.

En henvisning til den episke formen rammer på en måte inn romanen, mens prosenttallene nederst på sidene tjener samme hensikt som nummererte linjer i epos med en sterk og samlet fortellerstruktur.
Samtidig arbeider forfatteren med en rekke andre sjangre som skrekk, fantasy og satire, noe som åpner muligheten for forskjellige tolkninger. Det som ser ut som avvik i fortellingen, er aldri det. I stedet dreier det seg om en målrettet måte å synliggjøre enkelte temaer på, tråder i et finmasket nett av mening som vever verket sammen til en helhet. Forfatteren har sammenlignet bildespråket i fortellingen med en metastase. Med det viser han til bokas hovedtema, det vil si hvordan metaforer driver livet til utmattelse, fra det aller personligste til de store narrativene som styrer hele samfunn. Det forekommer skadelige arketyper som sprer seg ut over hele fortellingskroppen og som alle, til tross for sin varierende innflytelse, har rollen å aktivere en insisterende tenkemåte som etter hvert tar over og styrer beslutninger som fattes av individer og hele samfunnskroppen.

Dette flerstemte verket fletter sammen to verdener. Dels skildres det tragiske kjærlighetsforholdet mellom ektefellene Jakob og Lára, dels beskrives på en ironisk og avslørende måte det islandske politiske og kulturelle hendelsesforløpet i pandemitiden når mystiske makter tar over i Reykjavík og skaper problemer for blant andre landets president og statsminister og samtidig blottlegger samtidens maktstrukturer. Romanen er et ambisiøst forsøk på å fange en urolig periode i det islandske folkets historie der fortiden snart er på vei til å bli glemt, og framtiden er full av blinde forhåpninger. I sin skildring av lyset og av belysningen av verden undersøker forfatteren menneskets tro på framskritt. Men det er også verdt å legge merke til at avsnittene i boka der lyset er sterkest, alle handler om vår lengsel etter å stanse tidens løp og heve oss over det forgjengelige. Romanen tar opp interessante spørsmål om hvordan vi tar hånd om kommende generasjoner, ikke bare i vår nærmeste familie, men også i en samfunnsmessig og politisk sammenheng, og ikke minst i en periode med katastrofal oppvarming. Kjønnskrigen som skildres i boka, er også en generasjonskrig, og det er spesielt interessant å studere hvordan språket ofte brukes som et verktøy for å få folk til å tie.

Spørsmålet om forbindelsen mellom fiksjon og virkelighet er et sentralt tema i boka. Ljósgildran handler om hvordan fortellinger er et verktøy for å utøve kontroll, og viser da både til fortellingene personene i boka forteller seg selv og andre, og til de skadelige stornarrativene som styrer alles framtid. Ljósgildran er et ualminnelig godt bearbeidet litterært verk som lyser av fortellerglede. Forfatteren behersker teksten suverent i denne originale samtidsfortellingen der bokstavelig talt alt står på spill.

Guðni Elísson (f. 1964) er professor i litteraturvitenskap ved Islands universitet (Háskóli Íslands) og grunnlegger av klimaprosjektet Earth101. Han har skrevet bøker og en lang rekke artikler om litteratur, film, kulturstudier og miljøspørsmål. Ljósgildran, som ble nominert til Den islandske litteraturprisen 2021, er hans første roman. Den andre, Brimhólar, kom ut året etter.