Kjell Westö

Kjell Westö
Fotograf
Cata Portin
Kjell Westö: Hägring 38. Roman. Schildts & Söderströms, 2013.
Cata Portin

I Kjell Westös roman Hägring 38 slynges leseren ut i en historisk situasjon mellom to tidsaldre, på terskelen til andre verdenskrig. Hans personer innbiller seg at de har rukket å glemme innbyrdeskrigen i Finland i 1918, til tross for at de lange skyggene av krigen når helt fram til dem. De vil leve i nået, et 1930-tall fullt av fornøyelser i hovedstadens kinoer, danserestauranter og varehus. De ser framover med fortrøstning og vil ikke vite av truslene som kan anes i horisonten.

Den allegoriske underteksten i Westös roman er lettfattelig. Han tryller fram en mental atmosfære som i sin angstfullhet på en illevarslende måte ligner vår egen tid. Bildene av en truende fiende sprer seg, minoritetenes situasjon blir stadig mer presset, en jurist som har skrevet i en liberal avis, mishandles på gata.

I romanen ansetter Claes Thune, en advokat som nylig har skilt seg, en ny kontorist ved navn Matilda Wiik. Hun er 36 år gammel og svært kompetent, og får jobben til tross for at Claes har drømt om å ansette noen som er yngre og vakrere. Matilda Wiik gir i arbeidsintervjuet inntrykk av å være intelligent, men samtidig gåtefull. Hun har to ansikter: den kuede arbeiderkvinnes og instinktmenneskets, med en indre stemme som er vill og vanskelig å kjenne igjen. Westö har skapt en sterk og dyp kvinneskikkelse.

Thune omgås ofte og gjerne med Onsdagsklubben: gamle venner treffes på Thunes kontor og debatterer i fuktige former livets sentrale spørsmål. Den politiske atmosfæren blir mer og mer spent, og kameratene velger ulike sider. Legen Arelius, som dyrker kraften, og den opportunistiske forretningsmannen Grönroos heller mot ytre høyre. Psykiateren Robi Lindemark, nå Claes Thunes ekskones kjæreste, er til tross for sin ironiske framtoning den andre liberale i gjengen.

En dag møter Matilda Wiik gjestene i Onsdagsklubben og kjenner igjen en av dem. Han for sin del vet ikke hvem hun er. Nå befinner man seg i siviliserte omgivelser, ikke i fangeleiren etter innbyrdeskrigen, der mannen som er kjent som kapteinen, skadet Matilda Wiik. Stemningen i romanen fortettes, og det hemmelighetsfulle blir enda mer hemmelighetsfullt.

Det femte medlemmet i Onsdagsklubben, den nevrotiske poeten Joachim Jary, opplever det meste av tidens spenninger innlagt på sanatorium. Han følger imidlertid med dem til det nyinvidde Olympiastadion for å være med på en løpekonkurranse der hans slektning Salomon Jary går i mål som overlegen vinner. På tribunen sitter internasjonale hedersgjester fra Hitlers Tyskland, og til alles overraskelse får Salomon Jary tildelt fjerde plass.

Kjell Westö har i denne episoden gjengitt en historisk hendelse på en så levende måte at det har vakt storm i Finland. Finlands Idrottsförbund så seg nødt til syttifem år etter å utnevne løperen Abraham Tokazier til rettmessig vinner i løpet der han i 1938 ble påstått å ha blitt nummer fire. Westö blotter i sin fortelling den daværende elitens spontane antisemittisme og intetanende opportunisme, men samtidig viser han hvor lett en historisk forvanskning blir borte i tidens strøm.

Westö nøyer seg ikke med å skildre historiske hendelser, han tar et fast grep om sitt dokumentarstoff og gjør hva han vil med det. Han blander fakta og fiksjon på en leken måte og blåser hull i den historiske romanens konvensjoner. Samtidig gir han et bilde av følelseslivets nykkefullhet og historieskrivingens tilfeldighet.

Kjell Westö er en forfatter som verdsettes både av kritikerne og av publikum. I Finland gis bøkene hans ut på både svensk og finsk. I Sverige gis de ut i originalversjon, og i mange andre land i oversettelse. Han har fått en rekke priser, blant annet den i Finland mest prestisjetunge Finlandiaprisen. Hägring 38 har også blitt nominert til den svenske Augustprisen. Jyrki Kiiskinen