Linda Örtenblad

Linda Örtenblads andre bok, Kartotek över döda och återuppståndna, er en samling noveller som også danner en større fortelling, den om liv og død og mye av det som finnes mellom dem.

Forfatteren tar oss med til steder vi kjenner igjen, men snart oppdager at vi egentlig aldri har vært på. Det er kirkegårder, loftskontorer, strandremser, gater der en likbil forventes å komme kjørende når som helst, kjellere. Hun holder oss i hånden på vår langsomme vandring og presenterer oss varsomt for dem hun vil vi skal møte, slik at vi til slutt møter oss selv.

Det finnes noe dystert i disse indre monologene som får oss til å fryse, det finnes en kaffe som blir kald, det finnes strømbrudd, men også mennesker som er sine egne energikilder. Ja, alle disse temperaturene gjør at det og de som har stivnet, får nye pulsslag. Noe nytt banker på døra, noe vi må slippe inn og lytte til.

Vi er nær naturen, det realistiske er nabo med det overnaturlige, vi tømmer leiligheten når noen har dødd, så nytt liv kan flytte inn. Vi er i alle slags lys, kanskje mest av alt i det lave sollyset. Linda Örtenblad belyser liv så treffsikkert og nøyaktig at hun også omskriver liv. Som om hun må minne oss om spørsmålet: Hvem sier at det som har vært, skal forbli sånn?

Alt får ta sin tid, det slentres videre, men det blir aldri langsomt.

Gjennom alle disse skjebnene som spres for vinden, finnes det en redsel en trodde en bare kunne kjenne da en var barn. Men nei, dette er ikke skrekkhistorier, ikke enkle effekter, ikke noe som snur opp ned på alt og har en enkel forklaring. Det er mer av svært dyktig framskrevne tilstander, en formidling som er så trygg i vissheten om at vi tåler utsvevelsene, at vi for eksempel kan lytte til hva fortellerens mor sier, samtidig som vi lærer oss å vente på mer og hva som skal bli sagt. Dette er nå. Det var da. Og nå da? 

Örtenblad ligner ikke noen annen svensk novelleforfatter. Hun fremmedgjør verden for å gjøre den – ikke begripelig, men kanskje bare mer virkelig. I novellene finnes det en febril og nervøs stemning som kan få en til å tenke på Kafka og Poe; hun er ikke interessert i å legge ting prydelig til rette, men er mer inne på å vekke forundring og forårsake besvær. Nøyaktig det litteratur skal gjøre, med andre ord.

Om Linda Örtenblad aldri skulle skrive en eneste bok til, er Kartotek över döda och återuppståndna et helt forfatterskap.

Linda Örtenblad, født 1972, debuterte i 2004 med Den anatomiska teatern. Den oppsiktsvekkende debuten besto av noen fortellinger om hva som kan skje på en strand ved havet, eller i skogen, eller i en vinterhage, eller i nygamle minner som skyller over oss.