Milja Sarkola

Min psykiater er en pageturner av en roman, en morsom, tragisk og halsbrekkende ferd mellom ulike dimensjoner av fortellerens bevissthet: iakttakelse, hukommelse, lengsel og frekke projeksjoner.

“Jeg gikk for å treffe psykiateren min for andre gang”, lyder den første setningen. Fortelleren er dramatiker, en snart 50 år gammel tobarnsmor, fraskilt fra barnas andre mor og i et forhold med juristen Eeva. Hun opplever arbeidet sitt som betydningsløst og har problemer med forholdet, har vært sykemeldt en tid og sier: “Jeg skulle gjerne hatt det bedre. Jeg liker ikke meg selv.”

Fortellerens sesjoner med psykiateren er romanens stamme, men det meste og mest dramatiske foregår i fantasiene hennes om ham. Gang på gang styrter tanken hennes ut fra terapirommet og inn i detaljerte forestillinger om hvordan han er hjemme, hvordan kona hans er, hvordan de er sammen, hvordan de spiser parmiddager med vennene Toffe og Bettina. Vellystig forestiller hun seg hvordan de samtaler om kunst og tilbereder saus til den delikate reinsteken, samt i kledelig selvironiske eller defensive vendinger reflekterer over sin borgerlige livsstil.

Mellom besøkene hos psykiateren lever hun sitt vanlige liv, omgås med partneren som hun elsker og sårer. Hun arrangerer egne parmiddager for vennene Monica og Oliver, og samtalen om borgerlighet kontra autentisitet har gjenklang av den forestilte konversasjonen ved psykiaterens middagsbord, men her står mer på spill – liv, kjærlighet, mening.

Et tema er også fortellerens selvforakt, formulert som smertefull internalisert homofobi, eller tvil på egen identitets og begjærs verdi og berettigelse. Romanen er kort, men den rommer mye, den er både morsom og fæl, åpen og gåtefull. Den svinger seg med treffsikker situasjonskomikk, med intellektuell refleksjon og provokasjon, med berørende nødrop: “Jeg ville spurt ham om han forsto dypet av min lidelse, om han kunne skimte så mye som et glimt av redning for meg”.

Med dyktighet lar Sarkola de ulike lagene – iakttakelse, hukommelse, fantasi – avløse og flettes inn hverandre. Leserne tror de har kontroll over hva som er hva, spørsmålet er hvor viktig det til sjuende og sist er. I skjønnlitteraturen – som i terapirommet og på psykens scene – er sannhetskriteriene andre enn i en rettssal eller ved et forhandlingsbord.

Milja Sarkola (f. 1975) er en dramatiker og regissør som har mottatt flere priser. Som romanforfatter debuterte hun i 2020 med Mitt kapital. Sarkola er tospråklig og skriver selv bøkene sine på både finsk og svensk.