Ragnar Helgi Ólafsson

Ragnar Helgi Ólafsson

Ragnar Helgi Ólafsson

Photographer
Art Bicknick
Ragnar Helgi Ólafsson: Laus blöð. Dikt, Bjartur, 2021.
Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023.

Tittelen på diktsamlingen Laus blöð («Løse blad», ikke utgitt på norsk) er gåtefull og slår an en tone som klinger gjennom hele boka. Alt er annerledes enn det ser ut til å være, og vi tror vanligvis at vi er andre enn vi er. Diktsamlingen Laus blöð er ikke noe unntak. Boka har ikke løse blad. De er bundet inn for ikke å bli borte. Den forklaringen angis på en medfølgende papirstrimmel. Med hvert eksemplar følger dessuten et spesialtrykt bokmerke med en nummerert liste som inneholder sidenummer og anvisninger om i hvilken rekkefølge diktene i akkurat det eksemplaret skal leses. Boka er med andre ord ikke bundet inn i «leserekkefølge»! Det er en underholdende leseopplevelse å søke opp neste dikt i rekkefølgen med hjelp av et sidenummer. Omtrent som å være med på en lek eller lete etter en skatt.

 

Den første linjen med tall på bokmerket skal leses fra venstre mot høyre, den andre fra høyre mot venstre, den tredje igjen fra venstre mot høyre osv.

 

I boka er det en innholdsfortegnelse som ikke følger bokmerkets anvisninger. Ingenting er som det ser ut til å være. På sidene i boka følger diktene samme rekkefølge som i innholdsfortegnelsen, noe som betyr at de blir presentert for oss i to ulike rekkefølger. De to kan kalles trykkrekkefølgen og leserekkefølgen, men boka er også delt opp i kapitler som nummereres på en uvanlig måte. Den tredje delen kommer først, så den første delen, den fjerde delen osv.

 

Boka er svært vakkert utformet. Den er ganske enkelt et stykke bildekunst, og bokas lek med diktenes rekkefølge framstår som en utvidelse av dette kreative og minner om at ingenting her er overlatt til tilfeldighetene. Det uventede fortrenger det normative og forutsigbare. Tanken bak hvert dikt er bygd inn i typografien på en sinnrik måte.

 

Diktene i boka spenner over et bredt spekter og gir uttrykk for både ømhet og skarp tenkning. Det oftest forekommende og mest karakteristiske temaet er imidlertid det som allerede er nevnt. Når man ser etter, er ikke alt sånn som det virker, og et av poesiens viktigste oppdrag både før og nå er kanskje nettopp å minne oss om hvor mye som er skjult for oss. Det er et interessant perspektiv i en samtid og i en forbrukskultur der man stadig bombarderes med budskapet at alt er nøyaktig som det virker, og at det ikke finnes noe bedre.

 

I boka Laus blöð er spøken alvor, og omvendt. Blant forestillingene og ideene dette gir opphav til hos leseren, kan nevnes:

 

Den eneste virkelig falske bevisstheten er bevisstheten som sådan. Hvorfor må litteraturen gjenspeile virkeligheten? Er det for å kunne ha en backup? Man må ikke forveksle en flyamatør med en amatørflyger, ettersom det kan være et spørsmål om liv og død. Det samme gjelder skyld og skyldfølelse! Drømmer er fakta i denne boka, den som snakker i diktet, har en dobbeltgjenger – og trolig handler det om han selv. Håret er rotfast i hodebunnen og motstår ikke vinden – derfor er hårets bevegelser vakre. Sett ovenfra minner byen om et tverrsnitt av en hjerne.

 

Muligens ligger det i poesiens natur å søke opp det vi ikke kan bekrefte eller få grep om i bevisstheten.
Det kan ta høytidelige og seriøse former, men også enkle og spøkefulle. Her følger et kort dikt fra Ragnar Helgis bok. Ikke engang fotografier er til å stole på:

 

Et foto

kanskje

er grunnen til

hvor merkelig jeg synes det er

at du har det fotoet

av en sovende mann

den

at jeg er den mannen

og aldri har

sett ham sove