Ragnhildur Hólmgeirsdóttir

Koparborgin (”Kobberbyen”) er en ungdomsbok der handlingen utspiller seg på en ubestemmelig tid i en uidentifiserbar by i Europa som trues av en dødelig epidemi. Byens innbyggere brenner ned det infiserte fattigkvarteret i utkanten av byen, men en enkelt gutt, Pietro, overlever. Han vender tilbake til byen fordi han ikke har noe annet valg.

Byen har før i tiden vært vakker og rik, og var en gang en stormakt der statelige fraktskip ankom og avgikk, og der handel og forretningsliv blomstret. Nå har byen blitt degenerert, og man kan i en viss forstand si at den allerede er infisert. Foreldreløse barn har underlagt seg en forlatt børsbygning der de har holdt til gjennom tre århundrer. Dit søker hovedpersonen Pietro seg når han kommer til byen, men han tier om sin egen fortid. Litt etter litt føres mystikken inn i historien, for byen er gjennomsyret av magi, svart så vel som hvit, og barnas forherdede og på mange måter ubarmhjertige fellesskap blir tvunget til å treffe vanskelige beslutninger.

Koparborgin er en usedvanlig velskrevet bok, tett og begivenhetsrik, og veldig spennende. Hovedpersonene tegnes med tydelige trekk. Barna i historien har en utrolig evne til å overleve, men dette har også sine omkostninger. Ikke desto mindre knyttes de til hverandre med faste bånd. Koparborgin er dessuten en historie om grådighet og korrupsjon som brer seg til hele det politiske systemet og berører alle familier, så barna ser ingen annen utvei enn å avskrive byen og begynne forfra på et nytt sted.

Ragnhildur Hólmgeirsdóttir (f. 1988) er nyutdannet fra Islands Universitet med historie som fag og middelalderen som spesielt interesseområde.