Þorsteinn frá Hamri: Skessukatlar (Jettegryter)
Þorsteinn frá Hamri er født 15. mars 1938 og er en av Islands fremste og mest kjente diktere og æresmedlem av Islands forfatterforening fra 2006. Han har fått mange priser og hedersbevisninger for sitt forfatterskap, bl.a. Den islandske falkeordenen i 1996. Han har også tidligere blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris, senest i 1992, og samme år fikk han Den islandske litteraturprisen for skjønnlitteratur. Þorsteinns første diktsamling kom ut i 1958, og han har gitt ut mer enn 30 bøker, hvorav 25 diktsamlinger.
Diktene er tematisk oppdelt i tre avsnitt, hvert med sine særpreg, men likevel en viktig del av helheten. Þorsteinn skriver om naturen, fortid og nåtid, ungdomserindringer og døden, men ikke minst lyrikken og dens byggemateriale, selve ordene med sin makt og avmakt. Det er imidlertid ingen avmakt å se i diktenes form og rytme, dikteren mestrer å knytte sammen den tradisjonelle islandske allitterasjonen og metrikken innenfor den frie formen, slik fortid og nåtid knyttes sammen i de enkelte diktene og det lyriske jeget blir en del av historiens lange gate. Med henvisninger til kjente troper og også egne dikt forsterker han vår forbindelse til fortiden, men trekker menneskets evne til å lære av våre gamle feiltakelser i tvil. Tross dette er ikke diktene melankolske eller nostalgiske, de er tvert imot fylt med energi og fascinasjon for diktningens kunst og ordets magi, og språket er vidunderlig vakkert.
Man har sagt om Þorsteinn frá Hamri at han i sine dikt bygger en bru mellom fortid og nåtid, og det gjør han også i denne boka. Den tradisjonelle lyriske formen er til stede under overflaten i alle diktene, noen ganger så nærværende at hvis man endrer linjeoppdelingen av det frie verset, får man metrisk form med allitterasjon og rim. Helhetsbildet blir av et menneske tett knyttet til sitt lands natur, tradisjon og historie, men også engasjert og bevisst om en nåtid som uunngåelig bygger på fortiden. Ordenes lange kjede kan bli til dødbringende lenker, men også til en ledetråd som viser oss veien gjennom vår kaotiske samtid til en ukjent framtid.
En jettegryte er, ifølge ordboka, en glattvegget fordypning i klipper, ”frambrakt av stein som ble virvlet rundt av vann”. På samme måte virvles vi rundt i vår samtid, og ordene virvler rundt i dikterens tanker til de etterlater en glattvegget gryte, muligens laget av jetter. Selve navnet på diktsamlingen framkaller bilder av fortidens overjordiske krefter, mektige og mystiske, og språkets magi. Det samme inntrykket får leseren av disse sterkt meislete og svært personlige diktene som også taler dypt til hjerte og sinn i sitt intense billedspråk. Boka er et praktfullt eksempel på i hvilken grad en erfaren dikter kan beherske språket, metaforer og metrikk og bruke det til å formidle sine betraktninger og tanker om liv og død, fortid og nåtid, det indre og det ytre, men ikke minst selve språket og poesien.