Zandra Lundberg

Finnes det en utvei ut av den dypeste depresjon?

Stadig oftere leser vi om ungdommer som rammes av et mørke som fyller sjel og kropp, en tilstand der alt føles meningsløst.

Om dette har det blitt skrevet mye, ikke minst i såkalte selvhjelpsbøker. Men få gjør det med slik intensitet og så berørende kraft som Zandra Lundberg, født 1987, i debutboka Konsten att inte hitta sig själv på Bali, som er Ålands kandidat til Nordisk råds litteraturpris 2023.

Lundberg innledet sin karriere som journalist i ålandsk lokalpresse allerede i femtenårsalderen. Noen år senere ble hun tilknyttet kveldsavisen Aftonbladet i Stockholm som høyprofilert kjendisjournalist. Sjelden har en ung skribent etablert seg så raskt i medieverdenen.

Men suksessen har sin pris. Zandra Lundbergs barndomshjem i Mariehamn hadde vært preget av vold og alkoholisme. Bak den selvsikre overflaten bar hun på minner som truet med å ødelegge henne. I perioder sank hun allerede som tenåring ned i depresjon og destruktivitet, noe som ble forsterket av relasjoner til voldelige menn. Den hektiske arbeidsrytmen i presseverdenen, der hennes fremste oppgave var å rote i kjendisers privatliv, skapte en angst hun forgjeves prøvde å bekjempe. Hun søkte seg til meditasjon, og framfor alt yoga, for å finne en ny balanse i tilværelsen.

Som så mange andre drømte hun om friheten på det fjerne Bali, skildret av Elizabeth Gilbert i den populære boka «Lykken, kjærligheten og meningen med livet». Men Lundbergs erfaringer etter flere reiser til Bali og indiske Goa blir helt annerledes: hun lengter frenetisk etter trygghet, men befinner seg konstant på grensen til mentalt sammenbrudd. For en stund kan konsentrasjonen om yoga gi lindring. I neste øyeblikk faller hun ned i et svart hull av angst og selvmordstanker. Menneskene hun møter, forvandles til skygger i et øde landskap. Teksten formes til en sjelelig helvetesskildring der hun fra Bali reiser til en mildest talt uklar bevegelse i Nederland med direkte nedbrytende øvelser på programmet. Hun søker seg selv, men er nær ved å drukne i gråt: «Jag är rädd för mig själv. Rädd för mitt mörker.»

Zandra Lundberg forteller i en korthogd, litterært effektiv stil. Det selvbiografiske materialet får romanens form, der den dramatiske monologen fanger leseren i et fast grep. Dyktig og med fin følelse for ordenes valører framstiller hun hvordan den skjøre hinnen i den menneskelige psyken truer med å briste. Men også hvordan drømmen om en lysere verden kan anes i barnet hun på de siste sidene snart skal føde.

Boka handler om sorg og forlatthet, om hvordan skriket fra villmarka behersker alle sanser. Men i Zandra Lundbergs søken etter lindring og forsoning finnes det også en trassig varme. En absurd humor glimter til iblant.

Slik kan Konsten att inte hitta sig själv på Bali likevel leses som en slags hyllest til livet – det tragiske, magiske og vidunderlige.