Adam O.

Adam O.
Photographer
Simon Klein Knudsen
Adam O.: Den rustne verden, 3 – Ukrudt. Framtidsepos, Høst & Søn/Gyldendal, 2020. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021.

Den rustne verden er et genuint økokritisk framtidsepos til riktig tid.

Verket står solid plantet i sin samtid: på innholdssiden med et røntgenblikk på framtiden – på en gang dystert og fullt av Greta Thunberg-aktivistisk håp. Og formmessig med et gjennomarbeidet univers – komplett med alt fra komplekse maktstrukturer til fantasifulle teknologiske oppfinnelser.

Danmark er en losseplass av søppel og plastsuppe, og innbyggerne er klimaflyktninger bosatt henholdsvis på Grønland under en enorm plexiglasskuppel og i Malmö. Fire søsken utgjør det lille kollektivet av hovedkarakterer som vi opplever alt sammen gjennom. Ramona, Bowie, Peter og Lærke lever en trygg og behagelig tilværelse i Nykøbenhavn med foreldre med faste jobber i positivitetsdepartementet. På vei til Sverige for å besøke morfar styrter jetboten ned i søppellandet Danmark. På reisen gjennom det farlige landskapet lærer de at alt ikke er slik det ser ut fra det beskyttede livet de har levd hittil.

De fire søsknene kjemper for klima og rettferdighet mot bl.a. kamproboter og kyniske mediestjerner. De møter selvfølgelig også gode mennesker – og roboter, blant annet den elskelige pensjonerte mineroboten Skrot, som blir en venn i nøden.

Bøkene er preget av et stort språklig overskudd og en uttalt humoristisk sans midt i det ellers kjølige universet. Historien er nervepirrende spennende og samtidig rørende, spesielt i barnas relasjoner til robotene, hverandre og kretsen av medaktivister som etter hvert bygges opp rundt dem. Den relativt uøvde forfatteren Adam O. skaper et forståelig mikrokosmos som speiler alt det vi kjenner fra vårt dagligliv: søppel, falske nyheter og usunne monopoler. Språket er skarpt og samtidig lekende lett og blir derfor aldri en “metallisk stemme” i den herlig konfronterende og sivilisasjonskritiske scifi-fortellingen i øyenhøyde med målgruppen.

Hvert kapittel innledes med en illustrasjon av forfatteren selv, som opprinnelig er serietegner. Illustrasjonene har da også et umiskjennelig tegneserieaktig preg med tydelig kontur og dramatiske synsvinkler. De understreker stemningen av menneskets litenhet overfor et stort system av skrap og kynisme. Desto mer markant oppleves sluttillustrasjonen, der Ramona og Skrot med veldig kraft trer gjennom muren og nærmest inn i stua hos leseren! Her signaleres det håp og handlekraft.

Adam O. skriver overbevisende om håp i en verden som har slukket lyset. Han gjør det med noe helt spesielt på hjertet.