Ylva Karlsson og Sara Lundberg (ill.)

Ylva Karlsson og Sara Lundberg
Photographer
Kajsa Göransson
Ylva Karlsson og Sara Lundberg (ill.): Jag och alla. Bildebok, Rabén & Sjögren, 2020. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021.

Hvem har ikke en gang lurt på hvordan det er å være en annen? Jag och alla tar med barnets perspektiv i fokus utgangspunkt i denne eksistensielle problemstillingen, og med vakre illustrasjoner og tekst males det fram små og store verdener som berører.

Boka har form av en slags stafett, der et barn i utkanten av et oppslag – der hen iblant ikke engang synes på bildet – blir hovedperson på neste. På den måten vises det hvordan livene våre tangerer hverandre og henger sammen i et finmasket nett.

I løpet av reisen møter både den store og den lille leseren verden, ikke bare slik den ter seg utenfra, men også gjennom det store indre livet slik det kan være for ulike barn med ulike personligheter og erfaringer.

Forfatteren Ylva Karlssons empatiske tekst vitner om sterk innlevelse i både det hverdagslige og grubleriene om livets mysterier. Hun viker ikke unna barnets funderinger om døden, uansett om det gjelder en farmor eller en hvit katt. I stedet viser hun hvordan døden er en del av det livet boka hyller med sin henvendelsesform. 

Illustratøren Sara Lundbergs malerier samspiller harmonisk med teksten, utstråler en stillferdig ettertanke, samtidig som de står for seg selv og tar akkurat passe mye plass. De flyter ut og gir teksten luft samtidig som de også i aller høyeste grad danner et bånd til den. Illustrasjonene holder en gjennomgående fargeskala som ikke nødvendigvis er dempet, men likevel skjenker en ro. De flytende akvarellaveringene og de tydelige penselstrøkene i kombinasjon med hardere krittstreker gir bildene et eget liv, lar fargene vibrere mot hverandre på en måte som nesten gjør bildene bevegelige. Likevel har illustrasjonene en viss suggestiv utydelighet som samspiller med fortellingens filosofiske tone, tilstanden mellom fantasi og virkelighet. Et nesten utflytende ansiktstrekk blir tross alt uhyre skarpt i den verdenen Lundbergs illustrasjoner og Karlssons tekst inviterer inn i. 

Til sist får vi komme tilbake til historiens første barn i det som ser ut til å være en sirkelkomposisjon – men så overlates stafettpinnen til leseren i en slutt som åpner for videre tanker.