Ny rapport: Store konsekvenser for mediesektoren i Norden under pandemien

15.04.21 | Nyhet
Redaktion Nyhetsmedier
Photographer
Flemming Krogh//Ritzau Scanpix
Koronapandemien har hatt stor innvirkning på de nordiske nyhetsmediene. Samtidig som annonseinntektene har falt kraftig, har interessen blant publikum for den profesjonelle nyhetsdekningen økt. Flere nordiske mediebedrifter har rapportert rekordhøyt salg av digitale abonnementer som en følge av pandemien. Det viser en ny rapport fra Nordicom som er gjennomført på oppdrag fra Nordisk ministerråd.

Covid-19 slo inn med full kraft over Norden og resten av verden våren 2020, med store konsekvenser ikke minst for kultur- og mediesektoren i Norden. Et år senere presenteres rapporten “Covid-19 och de nordiska nyhetsmedierna” – den første av to analyser de nordiske kulturministrene satte i gang for å bedre forstå og håndtere sektorens utfordringer under pandemien fra et nordisk perspektiv.

– Mediesektoren i Norden har hatt et turbulent år med store endringer. Selv om vi fortsatt står midt i en pandemi, gir rapporten oss en verdifull analyse av situasjonen nå og retter oppmerksomheten mot viktige mediepolitiske spørsmål fra et nordisk perspektiv, sier Paula Lehtomäki, Nordisk ministerråds generalsekretær.

Forskjeller mellom landene

Pandemiens konsekvenser for mediesektoren i Norden er ulik landene imellom. Nordicom ved Göteborgs universitet har stått i spissen for oppdraget med å kartlegge utviklingen for de private nyhetsmediene i pandemiåret 2020. Studien er gjennomført i samarbeid med medieforskere fra samtlige nordiske land.

– De nasjonale markedene for profesjonelle nyhetsmedier i Norden har alle sin unike struktur, med stor variasjon når det gjelder størrelse, tilbud, finansieringsmodeller og økonomisk styrke. Også synet på statlig støtte til private medier er ulikt i de nordiske landene. En omfattende økonomi- og samfunnskrise – som koronapandemien – tydeliggjør mange av disse forskjellene, sier Ida Willig, professor ved Roskilde universitet og en av redaktørene bak rapporten.

Fallende annonseinntekter, men økte inntekter fra publikum

Den raske nedbremsingen i de nordiske økonomiene våren 2020 førte umiddelbart til en dramatisk nedgang i investeringsviljen på de nordiske annonsemarkedene. Annonsefallet var spesielt stort i trykte dagsaviser, der nedgangen i Danmark, Finland, Norge og Sverige var oppe i rundt 25 prosent i 2020. Det tilsvarer et inntektsbortfall i størrelsesorden 290 millioner euro. Samtidig økte investeringene i annonsering på internett i tre av fire land.

– Pandemirestriksjonene har endret atferden på annonsemarkedet på en veldig påtakelig måte. Samtidig som mange fysiske butikker har hatt det vanskelig, har internetthandelen hatt sterk vekst. Det har økt interessen for å annonsere på nettet. Det er en utvikling som har favorisert globale reklameplattformer som Google og Facebook og hat gått ut over nasjonale og lokale reklamemedier, sier Jonas Ohlsson, leder for Nordicom.

Samtidig som de private nyhetsmediene har hatt stadig vanskeligere for å beholde annonsørene, har det omvendte skjedd på publikumsmarkedet. Fra samtlige nordiske land ble det i 2020 rapportert en markant økning i rekkevidden for nyhetsmedier av ulike slag – ikke minst på nettet.

Journalistikken har styrket sin stilling

Den økte nyhetsinteressen har også ført med seg en økt vilje til å betale for nyhetsmedienes digitale innhold. Resultatene i rapporten peker på en tydelig oppgang i andelen husholdninger i de nordiske landene som velger å betale for nyheter på nettet.

– De profesjonelle nyhetsmediene har spilt en viktig rolle i pandemien. Både for å spre informasjon og for å granske de politiske vedtakene. Flere studier viser også at tilliten til de nordiske medienes nyhetsdekning har økt i 2020. At flere nordboere velger å betale for nyheter, er et tegn på at den profesjonelle journalistikken har styrket sin stilling blant publikum under pandemien, sier Ida Willig.

Publikumstilstrømningen til både allmennkringkasterne og de private nyhetsmediene under pandemien har vist verdien i den nordiske modellen. 

Jonas Ohlsson, leder for Nordicom.

Rekordhøye støttebeløp

Det dramatiske fallet på annonsemarkedet våren 2020 ble fulgt av en intens debatt om særskilte støttetiltak til mediesektoren i Norden. Resultatet var at det i 2020 ble utbetalt direkte statlig støtte til private nyhetsmedier i samtlige nordiske land. Totalt dreide det seg om et støttebeløp på rekordhøye 275 millioner euro. Rundt en tredjedel av dette besto av særskilt pandemistøtte.

Forskjellene mellom de nordiske landene var imidlertid store. Sett i forhold til befolkningsstørrelsen var den direkte støtten til private nyhetsmedier rundt ti ganger så stor i Sverige og Danmark som i Finland i 2020.

– Det nordiske mediesystemet har historisk sett vært karakterisert av en aktiv mediepolitikk med både en stor offentlig finansiert allmennkringkastingssektor og særskilte støttetiltak for private nyhetsmedier. Det siste tiåret har denne modellen blitt stadig mer politisert, og de nordiske landene har i økt utstrekning valgt ulike veier i utformingen av den nasjonale mediepolitikken. Publikumstilstrømningen til både allmennkringkasterne og de private nyhetsmediene under pandemien har vist verdien i den nordiske modellen. Det gir økt aktualitet til mediepolitiske spørsmål også etter pandemien, sier Jonas Ohlsson.
 

Webinar 22. april for mer informasjon

Er du interessert i mer informasjon? Har du spørsmål til forfatterne? 22. april er du velkommen til å utforske de sentrale konklusjonene i den nye rapporten "Covid-19 och de nordiska nyhetsmedierna" på et direktestrømmet webinar med presentasjoner og debatt. Det vil være mulig for publikum å stille spørsmål. Presentasjonen gjennomføres på skandinavisk.

Deltakere:

  • Mark Blach-Ørsten, professor, Roskilde Universitet
  • Jonas Ohlsson, leder, Nordicom, Göteborgs universitet
  • Heini í Skorini, adjunkt, Færøyenes universitet
  • Randi S. Øgrey, administrerende direktør, Mediebedriftenes Landsforening, Norge
  • Heidi Avellan, politisk sjefredaktør, Sydsvenskan (moderator)

Program:

  • Velkomst
  • Presentasjon av konklusjoner og resultater
  • Spørsmål og svar med publikum (via chat)
  • Paneldiskusjon
  • Oppsummering