Om Nordisk ministerråds arbeid med fri bevegelighet

Arbeidet med fri bevegelighet og grensehindre er komplekst og involverer flere aktører på nordisk, nasjonalt og regionalt nivå. For at et grensehinder skal kunne løses, kreves det ofte en endring i lovgivning og/eller myndighetspraksis. Prosessen med å løse et grensehinder kan ta flere år, og av og til kan resultatet av et flerårig arbeid også bli at grensehinderet ikke kan løses.

Den nordiske definisjonen av et grensehinder gir rammer som regjeringene kan virke innenfor og forholde seg til. Mobilitetsproblemer som er en følge av markedet eller andre årsaker, og som ikke omfattes av den nordiske grensehinderdefinisjonen, kan derfor ligge utenfor regjeringenes mandat til å handle. Det hindrer likevel ikke at grensehinderaktørene kan arbeide med slike problemstillinger ved å ta initiativ til dialog med aktører som har mulighet til å gjøre en forskjell på området.

For å oppnå målene i samarbeidsprogrammet om styrket integrasjon og mobilitet mellom de nordiske landene lanserte samarbeidsministrene 1. januar 2025 et program for fri bevegelighet i Norden. Hensikten med programmet er å heve ambisjonsnivået, skape tydeligere prosesser, tydeliggjøre rollefordelingen og styrke synergien mellom nordiske aktører som arbeider med grensehinder og informasjon. Programmet identifiserer et antall sentrale aktører og deres oppdrag. Innenfor rammen av programmet organiseres informasjons- og grensehinderarbeidet i samme økosystem, med henblikk på å skape bedre forutsetninger for et langsiktig, effektivt og politisk forankret arbeid for fri bevegelighet i Norden.

De nordiske samarbeidsministrene har det endelige ansvaret for mobilitets- og grensehinderarbeidet innenfor rammen av det nordiske regjeringssamarbeidet. 

De nordiske samarbeidsministrene har en sentral rolle i fasilitering på nasjonalt nivå. De skal blant annet prioritere grensehindersaker som er av avgjørende betydning for integrasjonen i Norden, og støtte og samordne nasjonale prosesser for å skape politisk eierskap nasjonalt. Landene utpeker også et nasjonalt medlem av Grensehinderrådet.

Som en første prioritering har samarbeidsministrene besluttet å arbeide med spørsmålet om identitetsmatching og følge opp statsministererklæringen om å fremskynde tiltak for å oppnå en integrert nordisk region med bevegelighet over landegrensene. 

Les mer om saken og arbeidet med den på temasiden ”Digitalisering – tilgang til grenseoverskridende tjenester".

Grensehinderrådet er et uavhengig organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme fri bevegelighet i Norden for både enkeltpersoner og bedrifter. Grensehinderrådet arbeider med å identifisere, håndtere og løse grensehindre som berører privatpersoner og næringsliv i Norden.

Grensehinderrådet, som består av nasjonale medlemmer fra de nordiske landene, representerer Nordens innbyggere og bedrifter, støtter regjeringenes grensehinderarbeid og overvåker den frie bevegeligheten. Grensehinderrådet gir også innspill til samarbeidsministrene om aktuelle problemområder som er særlig viktige for mobiliteten innad i Norden, og som krever større politisk eierskap for å nå en løsning. De samarbeider med ulike aktører, som nasjonale og regionale nettverk. Grensehinderrådet har også et nært samarbeid med Nordisk råds grensehindergruppe, som også driver grensehindersaker på nasjonalt og nordisk politisk nivå.

De nordiske informasjonstjenestene gir støtte og informasjon til personer og bedrifter som vil arbeide, studere, flytte eller starte virksomhet over grensene. Nordisk ministerråds digitale informasjonstjeneste Info Norden og de grenseregionale tjenestene – Grensetjenesten Norge–Sverige, Øresunddirekt og Grensetjenesten Sverige–Finland–Norge – fremmer mobilitet med nettsteder, personlig service og informasjonstiltak. Gjennom daglig kontakt med innbyggere identifiserer og rapporterer de også grensehindre.

Programsekretariatet for fri bevegelighet i Norden er plassert hos Nordisk ministerråds sekretariat og har i oppdrag å koordinere det nordiske arbeidet for fri bevegelighet og skape overblikk og samstemthet mellom ulike aktører på området på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Programsekretariatet har også ansvar for metodeutvikling, oppfølgling og rapportering til samarbeidsministrene, inkludert anbefalinger for fremtidige prioriteringer. De koordinerer også samarbeidet med Nordisk råd samt tverrsektorielle tiltak og grensehinderarbeid innenfor rammen av Nordisk ministerråds øvrige sektorer.