Den nye direktøren tror på sterkere nordisk samarbeid etter korona

01.02.21 | Nyhet
Nordiska rådets direktör Kristina Háfoss

Kristina Háfoss

Photographer
Charlotte de la Fuente

Nordisk råds nye direktør Kristina Háfoss vil se mer informasjon om nordisk samarbeid i skolene, og hun vil også at nordboerne skal se den konkrete nytten av samarbeidet.

Minister, lagtingsmedlem, avdelingssjef i forsikringsselskap, bankøkonom, eliteidrettskvinne. Kristina Háfoss fra Færøyene har rukket en hel del i løpet av sitt 45-årige liv. Nå tar hun over som direktør for Nordisk råd med en sterk tro på et enda dypere nordisk samarbeid.

1. februar innledet Kristina Háfoss sin nye jobb ved Nordisk råds sekretariat i København. Men i disse tider ble det selvfølgelig ikke som en vanlig første dag på jobb. Koronapandemien raser for fullt, så i stedet for å sjekke inn i Nordens hus i Ved Stranden 18 er det hjemmearbeid som gjelder for den nye direktøren.

Nå skal hun som høyeste tjenestemann i Nordisk råd bidra til å lose det nordiske samarbeidet ut av koronakrisen. Pandemien har satt samarbeidet på store prøver, men Kristina Háfoss ser heller mulighetene enn problemene, og hun tror på at pandemien kan gi det nordiske samarbeidet et løft.

– En kan alltid bruke tid på å se hva som har gått feil, og selvfølgelig skal vi dra lærdom av pandemien, men jeg vil se framover, og jeg tror krisen kan styrke samarbeidet. Nå har vi sett hva som kan skje i en krise, og det kan bidra til at vi framover kan utarbeide felles nordiske løsninger, for eksempel innenfor kriseberedskap, sier Kristina Háfoss.

Vekk med grensehindre

Kristina Háfoss snakker varmt for den frie bevegeligheten i Norden og ser gjerne at alle grensehindre som bremser mobiliteten, forsvinner.

– I arbeidet vårt skal vi fokusere på dem som vil jobbe, studere og drive bedrift på tvers av grensene. De skal føle at det finnes et nordisk samarbeid som gjør det lett for dem å flytte fra ett land til et annet, eller bo i ett land og jobbe i et annet. Vi har kommet langt, men vi har ikke kommet i mål ennå.

Et viktig verktøy i det arbeidet er ifølge Kristina Háfoss digitaliseringen, et spørsmål hun tidligere har jobbet med på nordisk nivå som minister med ansvar for digitalisering og gjennomføring av elektronisk ID og digital infrastruktur på Færøyene. Hun bruker e-ID som eksempel på digitaliseringens muligheter for fri bevegelighet.

– Når vi får de nordiske e-ID-systemene til å “snakke” med hverandre, blir det mulig for nordboerne å bruke sin nasjonal e-ID i andre nordiske land. Det ville være et stort skritt i arbeidet mot grensehindre. Og vi er ikke så langt fra å lykkes, sier Kristina Háfoss.

Mer nordisk i skolene

Háfoss vil også få inn det nordiske samarbeidet i barnas og ungdommenes verden. Mer undervisning om våre land, vår historie, kultur og språk og om det nordiske samarbeidet er hennes ønsker, og også mer fokus på å vise at samarbeidet ikke bare er et politisk prosjekt, men at det har betydning for vanlige mennesker.

Dessuten framhever hun Nordens betydning som foregangsregion når det gjelder blant annet klimaspørsmålet, Arktis og demokrati samt kampen mot urettferdighet og ulikhet i verden.

Både økonom og jurist

Kristina Háfoss har hatt en framgangsrik karriere helt siden hun i 1992 ble interessert i samfunn og politikk i forbindelse med et stort økonomisk krakk på Færøyene. Hendelsen fikk henne til å studere nasjonaløkonomi ved Københavns universitet. Men for å forstå samfunnet bedre studerte hun også jus, og hun tok to eksamener på samme tid som man normalt tar én.

Háfoss har også rukket å være medlem i det færøyske lagtinget, første gang innvalgt som yngste kvinne noensinne som 22-åring, hun har vært minister i to omganger, jobbet i bank samt vært avdelingsdirektør i det største forsikringsselskapet på Færøyene.

Og så har hun vært eliteidrettskvinne, blant annet medlem av det færøyske landslaget i svømming og ungdomslandslaget i volleyball samt færøysk mester i løping. Háfoss har også gått på musikkskole i barndommen og ungdommen, og hun spiller piano.

I dag er det familien, mann og fire barn, som prioriteres når hun ikke jobber.

– Jeg liker også å ta en løpetur eller en spasertur i naturen. Og har jeg tid, leser jeg gjerne, sier Kristina Háfoss.

Avtalen som rådsdirektør er på 5 + 3 år. Hvordan ser Norden ut om åtte år, Kristina Háfoss?

– Jeg håper og ønsker at vi har oppnådd et sterkere nordisk samarbeid enn i dag, og at alle grensehindrene vi kjenner til i dag, er borte. Jeg ser også for meg at våre e-ID-er kan brukes i alle nordiske land, at Norden som region har et sterkere utenrikspolitisk samarbeid, og at vi har nådd visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Kristina Háfoss etterfølger Britt Bohlin, som var direktør i sju år 2014–2021.

Faktaboks:

Navn: Kristina Háfoss

Født: 26. juni 1975

Bor: I København og Tórshavn

Familie: Mann og fire barn

Utdanning: Cand.polit. og cand.jur. fra Københavns universitet og CBA-utdanning (Certificate in Business Administration)

Parti: Tjóðveldi, et venstreparti som arbeider for selvstendighet for Færøyene

Politisk karriere: Medlem i det færøyske Løgtingið 2002–2004, 2011–2015 og 2019–2021, minister for kultur, utdanning og forskning 2008 og finansminister 2015–2019. Parlamentsmedlem i Vestnordisk råd 2019–2021.

Øvrig karriere: Økonom i Landsbanka Føroya 2004–2005, økonom og prosjektleder i Føroya Banka 2006, avdelingsdirektør i Tryggingarfelagið Føroyar, Betri pensjón og TF Holding 2007–2011 samt rådgiver og compliance officer 2011–2015. Hun har også vært medlem i flere styrer, blant annet i det færøyske næringslivet, og leder for det færøyske jurist- og økonomforbundet.