Frivilligheten står fortsatt sterkt i Norden

09.06.20 | Nyhet
Røde kors
Photographer
Terje Pedersen / Scanpix
Uten frivillighetsarbeid intet samfunnsengasjement. Uten samfunnsengasjement intet frivillighetsarbeid. I turbulente tider ser vi hva dette arbeidet betyr for et samfunn. I Norden står frivillighetsarbeidet sterkt og det utvikles. Det gir nye muligheter, men også noen utfordringer. Det kommer fram i rapporten «Frivilligarbete i Norden – Sammanhållning i en ny tid» som er utarbeidet av Nordisk ministerråd.

På norske og dansk heter det dugnad, på finsk heter det talko. Språket speiler samfunnene våre. Og dette er bare en form for frivillighetsarbeid. Det finnes mange. De nordiske samfunnene har vært blant de mest organiserte områdene i verden og er derfor en region hvor frivillighetsarbeid har stor utbredelse. Mellom 30 og 48 prosent av nordboerne deltar i en eller annen form for frivillig arbeid. Det plasserer alle de nordiske landene på Eurostats 10 på topp liste for andelen av befolkningen som deltar i frivillighetsarbeid. Verdien av dette arbeidet er vanskelig å måle eksakt, men for Sverige anslås det en verdi på 131 milliarder svenske kroner (2014). I Norge er anslaget 75 milliarder norske kroner (2017) og for Danmark anslår man at det dreier seg om 2,7 prosent av samlet BNP. Frivillighetsarbeidet skaper med andre ord en betydelig økonomiske merverdi og like viktig – det bidrar til sosial tillit og sammenheng.

For Sverige anslås verdien av frivillighetsarbeid til 131 milliarder svenske kroner (2014). I Norge er anslaget 75 milliarder norske kroner (2017) og for Danmark anslår man at det dreier seg om 2,7 prosent av samlet BNP.

Frivilligarbete i Norden – Sammanhållning i en ny tid

Den gode nyheten når man ser på utviklingen er at andelen som deltar er relativt stabil. Bak fasaden er det imidlertid tegn på strukturelle forandringer. Tidligere var medlemskap i folkebevegelser den naturlige måten å organisere relasjonen mellom individet og organisasjonen i sivilsamfunnet. I dag er den spontane frivilligheten en mer fremtredende måte å delta på.  Hvor mye tid vi bruker på frivillighetsarbeid og hvor aktive vi er også på vei ned. I følge rapporten er dette en naturlig utvikling som speiler samfunnsutviklingen, både i et demografisk, sosioøkonomisk og kulturelt perspektiv.

Den bredere paletten av organisasjonsformer gjør det enklere for borgerne å finne passende former og formål for frivillighetsarbeid. Det finnes dog en risiko for at løsere organisering også leder til at forbindelsen, eller limet, mellom det høyeste politiske nivået og den lille borger blir svakere fordi de tradisjonelle folkebevegelsene ikke lenger står like sterkt. Faren er da at borgerne blir passive abonnenter på politikk i stedet for aktive deltakere.

Et tett og sterkt partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner er en styrke som kan berike det nordiske samarbeidet og de enkelte landene.

Paula Lehtomäki, generalsekretær i Nordisk ministerråd

Generalsekretær for Nordisk ministerråd, Paula Lehtomäki er derfor opptatt av å styrke involvering av sivilsamfunnet i arbeidet med ministerrådets visjon 2030.

- Et tett og sterkt partnerskap med sivilsamfunnsorganisasjoner er en styrke som kan berike det nordiske samarbeidet og de enkelte landene, sier Lehtomäki.

Rapporten «Frivilligarbete i Norden – Sammanhållning i en ny tid» er utarbeidet av analyse- og statistikkenheten ved Nordisk ministerråds sekeretariat og publiseres 9. juni 2020.