Hva vet vi egentlig om integreringen i Norden?

21.11.18 | Nyhet
Børn i Mjølnerparken
Photographer
norden.org/Ane Cecilie Blichfeldt
Vi vet ganske mye, men kunnskapen har til nå vært fragmentert og statistikken vanskelig å sammenligne. Et banebrytende samarbeid mellom de nordiske statistikk-kontorene har nå harmonisert registerdata på innvandrings- og integrasjonsområdet.

For første gang har vi nå detaljert og harmonisert statistikk fra registerdata for hele Norden. Seniorrådgiver ved Statistisk Sentralbyrå Vebjørn Aalandslid har vært ansvarlig for prosjektet som har gjort dette mulig.

- Det har vært gjort få tilsvarende grundige forsøk på å sammenligne mellom landene for helt like grupper når det gjelder innvandrer og etterkommere i forhold til utdanning, deltakelse i arbeidslivet og de som faller helt utenfor. Det vi har oppnådd er å gi et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag, sier Aalandslid.

At man nå kan sammenligne statistikk på dette området er unikt for Norden, og har et stort potensiale for sammenlignende analyser. Tilsvarende registerdata er ikke tilgjengelige for andre regioner i Europa. Det har vært gjort en rekke nordiske undersøkelser på integrasjon og innvandring tidligere, men de har vært sporadiske og har ofte strevd med ulike definisjoner i de enkelte landene.

Det vi har oppnådd er å gi et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag

Vebjørn Aalandslid, Seniorrådgiver SSB

Første skritt

Det som nå er tilgjengelige på den nordiske statistikkdatabase  www.nordicstatistics.org  er 11 tabeller med statistikk om befolkning, utdanning og arbeid. Den viser dermed også de gruppene som står utenfor både utdanning og arbeidslivet. Nordisk ministerråd har gitt en million danske kroner til prosjektet. Seniorrådgiver og ansvarlig for integrasjonsområdet, Catrine Bangum er glad for den nye statistikken og vil gjerne se en videre utvikling.

- Den nye statistikken gir i dag et øyeblikksbilde, men det er en målsetning at statistikken jevnlig oppdateres. Etter flyktningkrisen er det satt i verk mange ulike tiltak og innsatser på integreringsområde i de nordiske land. Det er interessant å se hvilken effekt disse får. Gjennom denne statistikken kan vi følge og sammenligne utviklingen på integreringsområdet i landene over tid, sier Bangum 

Dette opptar også Vebjørn Aalandslid i SSB. Han mener det er helt avgjørende at arbeidet med innvandrings- og integrasjonsstatistikken følges opp.

- Det er utrolig viktig fordi det ofte er slik at dette blir enkeltstående prosjekter. Det gjøres analyse en gang og det blir bare et punkt i tiden. God statistikk må du ha tidsøyer i. Du må kunne følge utviklingen over tid og ikke bare ha øyeblikksbilder. Det er mye gøyere å se en video enn stillbilder, mener Aalandslid.

Tallene i statistikken som nå er tilgjengelig er imidlertid bare fra 2016/2017. Målsetningen er at statistikken skal oppdateres årlig slik at man kan måle utviklingen. På sikt vil det også være mulig å utvide med statistikk om arbeidsledighet, inntekt, yrke arbeidstid og demografisk utvikling.  

Gjennom denne statistikken kan vi følge og sammenligne utviklingen på integreringsområdet i landene over tid.

Catrine Bangum, Seniorrådgiver Nordisk Ministerråd

Mye likt, men også forskjeller

Felles for alle de nordiske landene er at etterkommerne av innvandrere fra Afrika og Asia har et relativt stort frafall fra videregående utdannelse, samtidig har de også noe lavere deltakelse i arbeidslivet. Menn fra disse gruppene faller også hyppigere ut av den videregående skole enn kvinner. Statistikken viser også at det er relativt store forskjeller mellom de nordiske landene. Norge og Finland kommer bedre ut enn Sverige når det gjelder frafall blant innvandrere i videregående skole.  Samtidig er det slik at innvandrere fra Afrika og Asia i høyere grad blir sysselsatt i Sverige enn de øvrige nordiske landene.  Aalandslid mener det er vanskelig å si at ett land er bedre enn andre. Landene er gode eller dårlige på ulike områder.

- Det viktigste som vi får fram er å vise ulike utviklingstrekk i de nordiske landene hvor noen land fremhever seg på utdanningsområdet og andre land er bedre på sysselsetting. Samlet sett er det vanskelig å peke på at et land ligger bedre an enn andre, sier Aalandslid.

Hva kan vi lære?

Temaet for konferansen der den nye statistikken ble lansert var: Hvor står vi, hvor går vi og hva kan vi lære av hverandre? Så hva kan da den nye statistikken brukes til? Aalandslid mener den kan bidra til en mer kunnskapsbasert diskusjon med faktisk tall som sier noe om situasjonen i dag og utviklingen over tid. Den viser også et øyeblikksbilde det er verdt å merke seg.

- For de enkelte lands regjeringer må dette være veldig interessante styringsdata hvor de kan lære litt av hverandre. Jeg tror for eksempel at man burde se til Sverige og spørre hva er det de har gjort for at somaliere med lang botid i Sverige har så mye høyere sysselsetting enn det vi finner i Danmark og Norge, avslutter Aalandslid.

Contact information