Nordisk råds litteraturpris: 60 års inspirerende lesning

Den danske forfatteren Solvej Balle mottok i år prisen for romanen ”Om utregning av romfang I, II og III” – et verk som juryen beskrev som et mesterverk i tiden. I fjor vant Niviaq Korneliussen med "Naasuliardarpi” (“Blomsterdalen"), som første grønlandske vinner, for en vakker, men også smertefullt rå fortelling om kjærlighet, vennskap og selvmord blant unge på Grønland. Niviaq Korneliussen sier:

– Nordisk råds litteraturpris har pustet nytt liv i roman min, “Blomsterdalen”, som jeg synes den fortjener.
Prisen har satt i gang enda mer debatt rundt problemstillingene jeg berører, og spesielt på Grønland har det betydd mye for samtalen om hva litteratur kan utrette. Å få en så stor anerkjennelse har gjort det mulig for meg å jobbe videre som forfatter og gitt meg ro til å fordype meg i nye bokprosjekter. Hun fortsetter:

– Det var første gang en grønlandsk forfatter mottok Nordisk råds litteraturpris, og det har betydd at grønlandsk litteratur har fått en enda større stemme i Norden. Det var på tide, for vi lever i en tid da vi på Grønland endelig får lov til å fortelle vår egen historie.

Nordisk råds litteraturpris – som også får internasjonal oppmerksomhet – blir lagt merke til på tvers av Norden og gjør leserne rundt i de nordiske landene oppmerksomme på litteratur som de ellers ikke ville ha stiftet bekjentskap med. Prisvinnende verker har gjennom årene avspeilet tiden vi lever i, og åpnet nye veier i litteraturen. Å vinne Nordisk råds litteraturpris har hatt stor betydning for prisvinneres forfatterskap gjennom 60 år.

– Nordisk Råds litteraturpris ga meg nytt mot. Mot til å skrive akkurat det jeg må skrive. På den måten som passer for min stemme. Uten hensyn til konvensjoner og normer. Rett fra hjertet. Det sier Kirsten Thorup, som mottok Nordisk råds litteraturpris 2017 for romanen ”Erindring om kærligheden”.

Også for Einar Már Guðmundsson, vinner av prisen i 1995 for verket ”Englar alheimsins”, har prisen vært viktig:
– Nordisk råds litteraturpris er en veldig viktig pris, ikke bare i de nordiske landene, men den er også en god døråpner til andre områder i verden. Selv opplevde jeg veldig stor oppmerksomhet i forbindelse med mottakelsen av prisen i 1995. Nordisk råds litteraturpris har også vært med på å skape den sterke posisjonen nordisk litteratur har i dag.

Ord til 60-årsjubileet

Herbjørg Wassmo, som mottok litteraturprisen i 1987 for romanen ”Hudløs himmel”, sier følgende ord til litteraturprisens 60-årsjubileum:

Helsingfors 1987

Som i en drøm fra universet

En anerkjennelse fra litteraturkjennere i Nordisk råd

Mange år etter vil jeg takke på nytt

for at noen så mine bøker

Jeg sender varme gratulasjoner til 60-årsjubileet

Hurra for dere som hedrer litteraturen!

Nordisk råds litteraturpris er blant Europas best kjente og mest prestisjefylte litteraturpriser. Prisen er Nordisk råds eldste og første pris og har blitt delt ut siden 1962. Prisen er på 300.000 DKK.

Den samlede nordiske bedømmingskomiteen, som består av to medlemmer fra hvert nordisk land, velger ut vinneren av litteraturprisen. Sara Abdollahi, juryens talsperson i 2022, sier følgende om betydningen av Nordisk råds litteraturpris opp gjennom årene:

– Et viktig og for kulturen, litteraturen og kunsten helt avgjørende begrep er estetisk kvalitet. Det er, til forskjell fra markedet og det salgbare, noe som handler om det eksistensielle og om fiksjonen og språkets muligheter, snarere enn kvantitet. Det er for meg hjertet av Nordisk råds litteraturpris. En pris som gjennom sine 60 år med stor integritet har fulgt litteraturen, ikke kapitalen og det som gjelder i øyeblikket.

Litteraturprisen tildeles for et skjønnlitterært verk som er skrevet på et av de nordiske språkene. Det kan være en roman, et drama, en diktsamling, en novellesamling eller essaysamling som lever opp til høye litterære og kunstneriske krav. Formålet med prisen er å øke interessen for nabolandenes litteratur og språk og det nordiske kulturfellesskapet.

Teksten er oppdatert med vinnerne fra 2022 21. desember 2022