Nordisk samarbeid om utdanning og forskning avgjørende for grønn omstilling

De totalt sju sakene på dagsordenen handler på ulike måter om hvordan læring og kultur bidrar til å styrke det nordiske fellesskapet. Gjennomgående for debatten var at gode muligheter for nordisk samarbeid innenfor utdanning og forskning i likhet med satsinger for å styrke den nordiske språkforståelsen er avgjørende for å realisere visjonen om et bærekraftig og integrert Norden. 

– Å studere i et annet nordisk land gir, akkurat som å lese en bok eller se en film, en annen forståelse og et annet perspektiv. Både utdanning og kultur inngår i læringen som bidrar til fellesskapet og verdiene som ligger til grunn for det nordiske samarbeidet. Og det fins et godt potensial for økt samvirke mellom kultur og utdanning som vi i utvalget er oppmerksomme på, sier Camilla Gunell, som er leder i utvalget for kunnskap og kultur.

Det var med full oppbakking ministerrådsforslaget om en ny programperiode for Nordplus-programmet, 2023–2027, ble stemt gjennom. Nordplus gir hvert år mulighet for økonomisk støtte til mer enn 10 000 studenter som studerer i et av de andre nordiske eller baltiske landene

– Nordplus er det viktigste programmet i det nordiske samarbeidet. Det er gledelig at ministerrådet vil satse på en ny femårsperiode for programmet, ettersom det gjør det mulig for flere å studere i andre nordiske og baltiske land, sa May Britt Lagesen fra Den sosialdemokratiske gruppen og medlem i utvalget.

Her er alle forslagene som ble godkjent under kunnskap og kultur i plenum:

.