Økt fokus på privat kulturfinansiering i de nordiske landene
Bilde fra kunstmuseet Chappe i Ekenäs i Finland
– En tydelig forskjell gjelder forekomsten av stiftelser som fordeler penger til kulturformål. Slik finansiering er spesielt stor i Danmark, noe som for eksempel bidrar til at danske museer har en større andel privat finansiering. Sverige har på sin side mindre finansiering fra stiftelser, også sammenlignet med Finland og Norge, sier Pelle Amberntsson, utreder hos Kulturanalys Norden.
Når det gjelder sponsing av kultur, er dette av relativt liten betydning i Norden, viser den nye kunnskapsoversikten Privat kulturfinansiering i Norden. I Norge finnes det riktig nok en betydelig sponsing av festivaler, men når det gjelder tradisjonelle kulturformer, er inntektene fra sponsing små og trenden virker negativ snarere enn positiv. På museumsområdet og scenekunstområdet, som kunnskapsoversikten har spesielt fokus på, er inngangs- og billettinntekter ofte en sentral privat inntektskilde. Dette stemmer godt med at husholdningenes kulturutgifter er en viktig del av den private kulturfinansieringen i Norden.
Forskjeller og likheter i politikk og tiltak
Når det gjelder den politiske utviklingen, viser rapporten at samtlige nordiske land har begynt å vektlegge betydningen av privat finansiering på kulturområdet. Samtidig er det forskjeller når det gjelder i hvilken utstrekning landene har gjennomført konkrete politiske tiltak.
– Danmark har i høyere grad innført fradrag for donasjoner fra bedrifter, og i Norge fantes det mellom 2014 og 2021 en gaveforsterkningsordning der kulturvirksomheter som mottok donasjoner fra private aktører, fikk ekstra økonomisk støtte fra staten. I Finland vil man nå innføre større fradragsmuligheter, mens både gaveforsterkningssystemer og økte fradragsmuligheter for gaver og donasjoner akkurat nå utredes i Sverige, sier Pelle Amberntsson, utreder hos Kulturanalys Norden.
Utviklingen mot å vektlegge økt privat kulturfinansiering er imidlertid ikke entydig, men også avhengig av regjering. For eksempel avsluttet den da nytiltrådte norske regjeringen gaveforsterkningsordningen i 2022 med henvisning til at den førte til geografisk skjevfordeling av kulturpolitiske midler, og at offentlige midler ikke skal brukes til å støtte virksomheter som er dyktige til å tiltrekke seg private bidragsytere. Samtidig henvises det fra politisk hold i de nordiske landene til både kunstnerisk frihet og økt mangfold som begrunnelse for å øke innslagene av privat finansiering på kulturområdet.
Muligheter og risikoer
Forskning og utredninger tar opp både potensielle fordeler og ulemper med økt fokus på privat kulturfinansiering. Hva som blir konsekvensene, avhenger blant annet av hvordan den offentlige og samlede kulturfinansieringen utvikler seg, og hvordan man på politisk hold tenker seg balansen mellom offentlig og privat finansiering. Kulturanalys Norden understreker derfor behovet for ulike overveielser fra politikkens side.
– De nordiske landenes kulturpolitikk har lenge vært preget av en rekke kjerneverdier som kretser rundt betydningen av kunstnerisk frihet, kulturelt mangfold og alles muligheter til å delta i kulturlivet. Økt fokus på privat kulturfinansiering omfatter både potensielle muligheter og risikoer relatert til disse kjerneverdiene. Dette tar vi opp i kunnskapsoversikten, sier Malin Weijmer, virksomhetskoordinator for Kulturanalys Norden.
Rapporten Privat kulturfinansiering i Norden bygger på akademisk forskning, utredninger og statistikk om privat kulturfinansiering. Dessuten sammenstilles politikkens utvikling ut fra relevante policydokumenter i landene. Rapporten er rettet mot kunst- og kulturområder som er i fokus for kulturpolitikken. Kulturanalys Norden er et nordisk kunnskapssentrum for kulturpolitikk som er etablert på oppdrag fra Nordisk ministerråd.
