Robuste regioner – nøkkelen til et sosialt bærekraftig Norden

16.12.20 | Nyhet
Stadsvy från luften
Photographer
unsplash.com/Samuel Han
Å ruste alle regioner i Norden til å takle omveltende endringer og kriser – det er et av de viktigste målene med det nordiske regionalpolitiske samarbeidet de kommende fire årene.

Lever du i periferien i Finland eller i en svensk storby, i en grenseregion i Danmark, i en islandsk kystby eller på ei norsk øy? Det har betydning for din tilgang til jobb, kompetanseutvikling, kommunikasjoner, service og framtidsutsikter.


Økte sosiale og økonomiske forskjeller er en tendens både i og mellom de nordiske landene. Det gir Nordens byer, landsbygd og regioner ulike utgangspunkt for å møte kraftige endringer, som bedriftsnedleggelser – og pandemier. 


 

Viktig å trekke riktige slutninger om pandemien

Noen regioner i Norden vil komme seg raskt etter covid-19-krisen, mens andre får dype sår i form av underskudd, arbeidsløshet og reduserte skatteinntekter.

Å skape økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige regioner og dermed gjøre dem mer motstandsdyktige mot kriser, står derfor sentralt i Nordisk ministerråds nye samarbeidsprogram for regionalpolitikk.

Tre strategiske prioriteringer

De andre strategisk viktige områdene for samarbeid de neste fire årene er grønn og inkluderende byplanlegging og utvikling i distriktene.

Her kommer det regionalpolitiske samarbeidet til å spille en viktig rolle for å oppnå visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Grønn omstilling også i tynt befolkede strøk

Visjonen som ble vedtatt av statsministrene høsten 2019, omsettes nå i handlingsplaner og avspeiles i de nye samarbeidsprogrammene for alle politikkområder.

– Uansett om man bor i tynt befolkede strøk eller i storbyene, skal alle innbyggere ha mulighet for å delta i omstillingen. Vi må videreutvikle en politikk som bygger på regionale fordeler og lokal tilpasningsevne, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister i Norge.

    Kompakte byer og kunnskapsløft i distriktene

    Grønn og inkluderende byplanlegging handler om å bygge kompakte byer med korte avstander mellom boliger, service og arbeidsplasser. Målet er mindre klimabelastning og mindre sosial segregering.

    Grønn og inkluderende distriktsutvikling handler blant annet om tilgangen til kunnskap i tynt befolkede strøk.

    For å gi gode forutsetninger for bærekraftig næringsvirksomhet innenfor blant annet havbruk, mineralutvinning, sirkulær økonomi, energi og bioøkonomi, trengs det kompetent arbeidskraft i distriktene.

      Smart spesialisering

      Det krever i sin tur miljøvennlig transport, attraktive boliger og digital teknikk. Ellers er det risiko for at distriktene rammes hardere av den grønne omstillingen.   

      – En grønn omstilling byer på forretningsmuligheter for bedrifter innenfor blant annet sirkulær økonomi, energiforsyning og bioøkonomi i de nordiske landene. Ved hjelp av smart spesialisering og regionalt lederskap kan vi styrke samarbeidet mellom nordiske clustere og innovasjonsøkosystemer for å skape et grønnere og mer konkurransedyktig Norden, sier Mika Lintilä, næringsminister i Finland og kommende leder i Nordisk ministerråd for regionalpolitikk i 2021.

      Forskningssenteret Nordregio

      Det regionalpolitiske samarbeidet skal resultere i ny kunnskap som landene, regionene og kommunene kan bygge sin politikk på.

      En stor del av arbeidet med å utarbeide kunnskap om regional utvikling skjer på det nordiske forskningssenteret Nordregio, samt i tre temagrupper med ansvar for hvert enkelt av de prioriterte områdene.

        Her kan du se noen av rapportene som er utarbeidet nylig på de politisk prioriterte områdene: