Sentralt å dele god praksis i flyktningkrisen

27.10.22 | Nyhet
Integration
Photographer
Marianne Knudsen, Nordforsk
– Vi står i en ekstraordinær situasjon i Europa og Norden med krigen i Ukraina. Vi i de nordiske landene mottar nå historisk mange flyktninger fra Ukraina på kort tid, særlig kvinner og barn. Det krever at vi finner gode og bærekraftige løsninger for denne gruppen, sier den norske arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Norge, Sverige og Danmark har tatt imot et betydelig antall flyktninger de siste ti årene, med et klart oppsving i 2015.   Med Russlands invasjon av Ukraina opplever alle de nordiske landene en ny flyktningebølge. Torsdag var Mjøs Persen i regi av det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd vert for et uformelt nordisk ministermøte om integrering i Norden. Norge, Sverige, Finland og Island deltok på politisk nivå.

– Det er knyttet stor usikkerhet til flyktningsituasjonen. Vi må forberede oss på at flere blir værende en stund. Vi forventer også at det vil komme flere ukrainske flyktninger fremover. Et godt samarbeid og utveksling av erfaring med mine nordiske kolleger, er avgjørende for å sikre en trygg og god hverdag for de som har måttet flykte fra hjemlandet sitt, sier Mjøs Persen.

60 prosent av flyktningene fra Ukraina er kvinner

Mens Sverige har mottatt 44.000 flyktninger fra Ukraina i år, har Finland mottatt 40.000 og Norge og Danmark over 30.000. Island regner med å motta 2000 flyktninger fra Ukraina i år. Jevnt over 60 prosent av flyktningene fra Ukraina er kvinner.

– Innvandrere på Island har generelt hatt høy deltakelse i arbeidslivet og 40 prosent av flyktningene fra Ukraina er også i jobb. Samtidig ser vi for første gang etter pandemien langtidsledighet blant innvandrere, og vi undersøker hvorfor det er slik. Vi ser også behov for å bli bedre på å vurdere kvalifikasjoner og utdanning flyktninger allerede har, sier Islands arbeidsminister Gudmundur Ingi Gudbrandsson.

Satse på skole og utdanning

I møtet fikk deltakerne blant annet presentert forskning fra OsloMet. Den skandinaviske sammenlikningen viser at å satse på skole og utdanning kan være viktigere for flyktningers økonomiske selvstendighet på sikt, enn tiltak som skal få flyktningene raskest mulig i jobb. Forskerne har fulgt 280.000 voksne flyktninger som kom til Skandinavia og deltok i et såkalt introduksjonsprogram i perioden 2008-2019.

– Selv om flyktningestrømmen har endret seg, er det flere momenter å ta med seg videre fra denne rapporten. For eksempel er det verdt å merke seg at Sverige er gode på å sjekke og godkjenne utdanning flyktninger allerede har. Det er relevant for mange av flyktningene fra Ukraina og noe flere av de nordiske landene bør merke seg, sier forsker Vilde Hernes.

Vi i de nordiske landene mottar nå historisk mange flyktninger fra Ukraina på kort tid, særlig kvinner og barn. Det krever at vi finner gode og bærekraftige løsninger for denne gruppen

 

 

Marte Mjøs Persen, den norske arbeids- og inkluderingsminister

Hva sier forskningen?

De skandinaviske landene har alle relativt omfattende integreringsprogrammer. De deler også et overordnet mål om å hjelpe flyktninger med å komme i jobb. Dermed har forskere et godt grunnlag for å sammenlikne hvilke tiltak de ulike skandinaviske landene iverksetter som virker best, opp mot målet om at flyktninger skal bli økonomisk selvstendige.

Rapporten får frem betydningen av å investere tidlig i skolegang: Selv om det på kort sikt både tar mye tid og ressurser å sikre flyktninger tilgang til skolegang og høyere utdanning, så kan det lønne seg for flyktningenes integrering i jobbmarkedet og deres økonomiske selvstendighet på lengre sikt.

I alle de tre skandinaviske landene er det betydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det kommer til deltakelse i arbeidslivet og nivået på lønn, og gapet mellom menn og kvinner er større enn i resten av befolkningen.

Danmark har vektlagt arbeidstiltak høyere, for eksempel ubetalt jobbtrening. Norge har styrket satsingen på utdanning i senere år, men flertallet av flyktninger får fremdeles skolering/utdanning på lavere nivå. Sverige har på sin side en høyere andel flyktninger som tar utdanning på videregående skole eller høyere, og som får lønnstillegg.  Mens Norge er ganske gode på å få de med lav utdanning i jobb, er Sverige best av de skandinaviske landene i å få mennesker med høyere utdanning inn på arbeidsmarkedet.