Elisabet Kristín Jökulsdóttir: Ástin ein taugahrúga. Enginn dans við Ufsaklett (Kjærligheten – et nervevrak. Ingen dans ved Fiskeklippen.)

”Hvorfor går hun ikke fra ham?” sier vi kanskje når vi hører om en kvinne i et voldelig forhold. ”Hvorfor innlot hun seg med ham, han er jo kjent som voldsmann?” sier vi om en annen kvinne, men svarene på disse spørsmålene er ikke så innlysende. Elisabet Kristín Jökulsdóttir forsøker å besvare dem på egne vegne i diktsamlingen Kjærligheten – et nervevrak. Ingen dans ved Fiskeklippen, som på en oppriktig og åpenhjertig måte beretter om vold og kjærlighet i et parforhold.

For kjærligheten er svaret, eller kanskje vår lengsel etter kjærlighet og at den skal kaste blår i øynene på oss, slik den gjør til å begynne med. Det lyriske jeget i Elisabet Kristín Jökulsdóttirs diktsamling beskriver forholdets utvikling helt fra det første møtet, der hun gjerne vil tro at hun blir elsket som den hun er, uten makeup og smarte klær, og til hun til slutt trer ut av flammene når forholdet er slutt, etter å ha kastet korsett og nylonstrømper. Bildespråket er treffsikkert, og de bildene som tegnes opp, står lys levende for leserens blikk. Vi kjenner disse menneskene, vi har møtt dem, kanskje har vi selv vært i samme situasjon.

Rum, våning och stadsdel

Om han var i samma rum var jag jättekär i honom

om han var på nedervåningen var jag sjukt kär i honom

om han var i en annan stadsdel höll jag på att dö av kärlek.

Diktsamlingen Kjærligheten – et nervevrak. Ingen dans ved Fiskeklippen er delt opp i tre avsnitt – kurmakeri, samliv og skilsmisse – som til sammen forteller en sterk og gripende historie, på samme tid sørgelig og vittig, som livet selv. Her handler det ikke om unge mennesker som gjør tilnærmelser til hverandre – det dreier seg om voksne mennesker med en fortid, men de advarende ordene, forhistorien og de dårlige varslene nytter ingenting, og alt som er dårlig, må jo kunne endres, det er ikke relevant akkurat nå, omnia vincit amor. Men før man vet ordet av det, banker virkeligheten i sin grå skikkelse på døra i forholdet, og sorgen er smertelig etter forholdets opphør, da ingen, som tittelen sier, danser ved Fiskeklippen. Men på tross av alt som gikk forut, er lengselen etter kjærlighet stadig sterk, selv om den er og hele tida har vært dødsdømt.

Fiskarstenen

Så kom nyårsafton

och ingen dans vid Fiskarstenen

det var inget månsken

inga spår i snön

ingen kärlek i luften

inga förhoppningar

i dansen

ingen kvinna som kom ut ur stenen

och dansade i korsett

i fyrverkerikaskaderna

med en man

med sjömanshänder.

Kjærligheten – et nervevrak. Ingen dans ved Fiskeklippen er en usedvanlig diktsamling, fri for selvmedlidenhet og anklager, en direkte beskrivelse av et forhold som utvilsomt aldri burde ha oppstått. Forfatterens naive bilder av kvinnelige kjønnsorganer gir boka økt bredde og bidrar til å tydeliggjøre den fysiske og uunnværlige siden av forholdet, som imidlertid er tynget av smerte og ensomhet mange steder. Dikteren sammenfletter på en unik måte humor og sjeleangst og forteller leseren sin historie med en sånn oppriktighet at man sent vil glemme den. Tilbake står svært personlige svar på våre spørsmål om kjærlighet i voldelige forhold.

Elisabet Kristín Jökulsdóttir er fra Reykjavík, født 16. april 1958. Hennes første diktsamling kom ut i 1989, og hun har siden da sendt ut diktsamlinger, romaner for barn og voksne, noveller og skuespill samt skapt danseverker og performancer. I 2015 mottok diktsamlingen Kjærligheten – et nervevrak. Ingen dans ved Fiskeklippen Fjöru-prisen (den islandske litteraturprisen for kvinner) og avisen DVs leserpris. Elisabet Kristín Jökulsdóttir gir ut bøkene sine selv, idet hun sier at hun bare på denne måten kan bestemme over alt som angår den endelige utformingen av dem. Hun har ikke tidligere vært nominert til Nordisk råds litteraturpris.