Geir Gulliksen: Historie om et ekteskap

Geir Gulliksen har som poet, romanforfatter, essayist og redaktør satt sitt preg på norsk litteratur gjennom flere tiår. Med sine seneste romaner har han stått for en konsekvent og original utforskning av livsvilkår i det moderne skandinaviske sosialdemokratiet, ofte med kjønnsroller, familieliv og seksualitet som brennpunkt.

Historie om et ekteskap er et høydepunkt i forfatterskapet så langt. "Kan du fortelle om oss”, åpner romanen. Fortelleren forsøker å forstå skilsmissen han nylig har vært gjennom, ved å se tilbake til forholdets begynnelse og følgedynamikken i det steg for steg, med et forsøk på å tenke seg inn i hvordan oppløsningen kan ha sett ut også fra den andre ektefellens perspektiv. Det handler om et typisk, ja kanskje et idealtypisk forhold av i dag: det begynte med stormforelskelse, en følelse av å bli sett og forstått kombinert med erotisk tiltrekning, som senere blir utvidet til et fellesskap rundt familien og et vennskap som mener seg hevet over de trivialitetene som fikk dem til å forlate tidligere partnere. De to er stolte av at de har bevart vennskap, nærhet og lidenskap etter at barna kom, og ikke minst av den frihet de ønsker å gi hverandre, som de håper vil verne dem mot kjedsomhet og lengsler ut. Romanen gir en sjeldent finstemt skildring av dynamikken i et langvarig forhold, av nærhet, fellesskap og intimitet, men også av en distanse som gror fram midt i alt det trygge og frie: ”Vi levde i troen på at vi to kjente hverandre bedre enn noen andre kunne kjenne noen av oss, vi bygde vår voksne kjærlighets skyggerepublikk på den overbevisningen, og på hint og raske blikk over hodet på ungene”.

Knuten i forholdet er friheten. ”Jeg ville så gjerne leve et annet slags liv”, sier fortelleren. Det innebærer for ham både et ønske om å være en ukonvensjonell mann og en dragning mot å se kjæresten fri, også til å kunne ha seksuelle relasjoner med andre. Dette eksperimentet borger for en intrige som skrus stadig hardere til i spenningsskapende retning etter hvert som grensene for friheten tøyes. I utforskningen av frihetsbegrepet ligger også mye av romanens psykologiske og eksistensielle kraft. I dramaturgisk fortettede scener, der forfatteren viser sin evne til å gi tilsynelatende hverdagslige dialoger litterær form, stiger valget frem som det sentrale problemet for romanens selvbevisste hovedperson: hvordan handle, når hvert valg samtidig skal innebære en maksimal grad av frihet og en maksimal grad av ansvar for utfallet? Glidningene i synsvinkel, at fortelleren på diskutabelt vis forsøker å se det hendelsesforløpet han ønsker å forstå, også med sin kones øyne, åpner for flere mulige tolkninger av skyld, makt og ansvar. Samtidig er fortelleren bevisst sin egen fortolkning og grensene for hva han (og leseren) kan vite og ikke vite, noe som reflekterer Gulliksens våkne blikk for romanens egenart og mulighetsrom.

Tittelen Historie om et ekteskap peker som et ekko av Ingmar Bergmans Scener fra et ekteskappå både kontinuitet og endringer i forståelsen og praktiseringen av ekteskap som institusjon i Skandinavia i nyere tid. Der Bergmans ektepar var tydelig preget av 1900-tallets dominerende kjønnsroller, eksperimenterer Gulliksen med en skildring der likestillingens idealer selv blir del av det ideologiske bakteppet den intime maktkampen utspiller seg på. I Gulliksens romans, der konvensjoner, frihet og valg skaver mot hverandre i en idémessig og dramaturgisk tett og velkomponert helhet, åpnes det for en reelt utforskende holdning til levemåter så nær vår hverdag at det ofte kan være vanskelig å se dem utenfra.