Hanne Højgaard Viemose
Begrunnelse:
HHV, FRSHWN med den fargesterke undertittelen Dødsknaldet i Amazonas er høydepunktet i Højgaard Viemoses romanserie om Hannah/Hanne/Anne/Anita, som også omfatter Hannah (2011) og Mado (2015).
HHV, FRSHWN er en rå roman med samme befriende språklige villskap og fandenivoldskhet som de tidligere bøkene, som for øvrig kan leses uavhengig av hverandre. Romanen hopper mellom forskjellige spor, slik hovedpersonen med sine mange navn hopper fra identitet til identitet.
De enkelte sporene i romanen kretser om hovedpersonens grenseløshet i et liv på kanten: Parallelt med hverdagen som mor til to gutter i København og med besøk på psykiatrisk akuttmottak mens barna er på daginstitusjon, ser hovedpersonen tilbake på den unge antropologistudenten Anitas voldsomme reise gjennom Amazonas. Historien fortelles i bruddstykker og antyder et overgrep, men kobles også til selvoverskridelse og begjær. I prologen framgår det at det egentlig var den historien romanen skulle handle om, men den blir “fedtet ind i et væld af andre historier og omstændigheder, herunder mit liv som forfatteren”.
En av disse historiene er et tilbakeblikk på tøffe tenåringsår i Frederikshavn med fyll og en form for prostitusjon, uten at dette fungerer som en nøkkel til hovedpersonens grenseløshet. Romanens høye og hissige tempo sprenger rammene for forklaring og viser snarere noen mønstre for en hovedperson med grenser som konstant overskrides. Ikke bare av en stalker og den psykotiske eksmannen hun på et tidspunkt må flykte fra, men også av psykologen hennes og en gift forfatter hun har affærer med. Det originale i romanens fragmenterte form er at de forskjellige sporene fungerer som en polyfoni framfor å forklare. For eksempel hører vi en rekke dialoger med de to sønnene, som fungerer som et slags kor som kommenterer handlingen som i et gresk drama. Romanen fanger på eminent vis barns på en gang morsomme, dramatiske og filosofiske tone.
De enkelte sporene dreier romanens undersøkelse av hovedpersonens kaotiske liv kaleidoskopisk om hverandre og gjør hennes desperate leting mer kompleks og uten streif av forsoning. Hun har vanskelig for å sette grenser, samtidig som hun heller ikke har lyst til å holde seg innenfor grensene eller forventningene som settes for en kvinne. Med sitt "vidåpne selv" har hun vanskelig for å finne seg til rette i livet og har en lengsel etter å komme ut av seg selv og bli helt omsluttet av en annen. Dermed vender hun ikke sin sårbarhet og frustrasjon innover, men utover, gjennom turer i den ville islandske naturen, og gjennom seksualiteten, som knyttes til det grenseoverskridende på godt og vondt. I den framstillingen finner det sted en frigjøring av kvinnen og kvinnens begjær: Nettopp i villskapen og den aggressive seksualiteten tegnes det et banebrytende portrett av kvinnen og den kvinnelige forfatteren, som samtidig kan være en kjærlig mor. I det perspektivet skriver Højgaard Viemose mer radikalt om det kvinnelige begjæret enn vi har sett tidligere i dansk litteratur.
Tittelen peker på forfatterens navn og barndomsby, men stripen av navn og den konstante flertydigheten punkterer leserens eventuelle forestillinger om et én-til-én-forhold mellom forfatter og forteller. Med høy puls og sterkt driv etterlater romanen leseren rystet, oppstemt, leende og spørrende på samme tid. HHV, FRSHWN er et nytt pust i dansk litteratur og rommer både i form og innhold en ny og skjellsettende måte å framstille kvinnen på.
Hanne Højgaard Viemose (f. 1977) har studert antropologi og gått på Forfatterskolen i København og bor i dag på Island. Hun har mottatt Montanaprisen for HHV, FRSHWN og har dessuten fått flere priser for sine tidligere bøker.