Jón Kalman Stefánsson

Høsten 1615 ble de såkalte Spanjoldrapene begått på Island – en brutal massakre der islandske bønder og fiskere på initiativ fra sysselmannen i Isafjords syssel angrep og drepte en gruppe skipbrudne baskiske hvalfangere. Mye forblir uklart om hva som skjedde. Den fremste kilden til det som utspilte seg, var i lang tid et skrift av den folkelige skribenten Jón Guðmundsson den lærde (1574–1658), med tittelen En sann beretning om noen spanjolers skipbrudd og nedslakting. Jón stilte seg tydelig på baskernes side, og det han skrev, fikk alvorlige konsekvenser for ham. Denne historiske hendelsen blir i Jón Kalman Stefánssons roman, Himintungl yfir heimsins ystu brún (Himmelsk måne over verdens ytterste rand) utgangspunktet for jegfortelleren pastor Péturs funderinger om det menneskelige, kjærligheten og betydningen av å ta ansvar, men framfor alt om det skrevne ordets makt. Tankene trenges i Péturs sinn, og fortellingen hans er full av sidespor, men hovedtemaet er denne fryktelige historien.

I oktober 1615 sitter pastor Pétur på prestegårdens sin ved “verdens ytterste rand” og skriver på et brev som stadig blir lengre, for det er selve romanen det dreier seg om. Brevets adressat er en kvinne som tiltales “elskede”, uten at vi umiddelbart får vite hvilken relasjon hun har til Pétur. Dette viser seg også å være av liten betydning, ettersom “brevets” endelige mottaker er bokas lesere. Derimot må nevnes en annen viktig mottaker som forekommer i selve romanen, nemlig prestens husholderske, Dóróthea, som i boka beskrives på en storartet måte. Hun er en eldre kvinne som er sterk og utholdende, men som aldri har lært seg å lese og skrive. Hun har derimot en umettelig appetitt på fortellinger og historier, og glemmer aldri noe av det andre leser opp for henne. Hun står som representant for alle islandske fortellersker gjennom århundrene og den muntlige tradisjonen deres: en kunnskaps- og visdomskilde. Dóróthea oppmuntrer presten sin og minner ham på hvor viktig det er å fortelle “alt”, for pastor Pétur har ikke bare satt seg ned for å skrive, men også for å bikte, for å bekjenne sine synder – som er tallrike, ikke minst når det gjelder kvinner – og for å søke “sannheten”. Etter hvert leser han opp alt han skriver, for henne, og det er hun som gir ham mot; gjennom henne gis hans egen samvittighet form.

Pastor Pétur bor kanskje ved “verdens ytterste rand”, men i det han skriver, åpenbarer det seg likevel en komplisert verden i en urolig tid. Engelske fiskeskuter og spanske hvalfangere bærer med seg nye ideer, bøker og kunnskap som motsier bokstavtroen han har plikt til å preke. I romanen utkjempes ikke bare personlige, men også ideologiske, religiøse og politiske strider – som kanskje er den egentlige grunnen til de brutale hendelsene som utgjør den sentrale handlingen i boka.

Her trenger vår egen tid seg tydelig gjennom. Fremmedfiendtligheten som antakelig var den fremste grunnen bak Spanjoldrapene, gjenfinnes i xenofobien som akkurat nå vokser fram både på Island og ellers i Europa. Uten tvil vil forfatteren gjøre leserne oppmerksom på risikoene en slik innstilling medfører. Hensikten er tydelig, og pastor Pétur skriver for framtiden; han vil forsikre seg om at hans egen samtids ugjerninger ikke blir glemt, og at sannheten ikke overskygges av falske nyheter. Den mest robuste tråden i handlingen består så av funderinger over skrivingens magi, over hvordan kunnskap og historie bevares gjennom det skrevne ordet, over poesiens makt. I romanen framholdes det som en urokkelig tese at når det virkelig gjelder, er pennen mektigere enn sverdet.

Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) er en av Islands mest hyllede forfattere. I tillegg til å gi ut romaner og poesi har han vært en aktiv deltaker i samfunnsdebatten, der han alltid tar menneskelighetens og litteraturens parti. Verkene hans har sterkt personlige trekk og kjennetegnes av en lyrisk inspirert fantasi som han aldri er gjerrig med. Han har mottatt flere priser og utmerkelser for verkene sine, og bøkene er oversatt til en rekke språk. Jón Kalman Stefánsson får nå en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris for femte gang. Han ble sist nominert i 2015.