Jón Kalman Stefánsson: Fiskarnir hafa enga fætur
Jón Kalman Stefánsson er født 17. desember 1963, og hans første bok, en diktsamling, kom ut i 1988. Siden den gang har han utgitt tre diktsamlinger, noveller og ni romaner samt mange oversettelser. Han har blitt nominert tre ganger til Nordisk råds litteraturpris, senest i 2007, og også til Den islandske oversettelsesprisen for skjønnlitteratur. I 2005 fikk han Den islandske litteraturprisen. Jóns bøker har blitt oversatt til bl.a. de nordiske språkene, tysk og engelsk.
I et intervju på islandsk fjernsyn fortalte Jón at romanen Fiskarnir hafa enga fætur ("Fiskene har ingen føtter") handler om leting, om en nasjon på flukt fra å se seg selv i øynene, og leting etter identitet. Hvem er vi egentlig, og hvem vil vi gjerne være? Forteller vi kanskje aldri hele sannheten og blir derfor aldri hele mennesker?
Denne letingen etter sannhet og identitet er et sterkt tema i romanen, en slags slektshistorie med mange sammenknyttede historier som foregår på mange tidsplan. I forgrunnen står forfatteren og bokforleggeren Ari, hans oppvekst og familie, og historien fortelles av hans gode venn, kanskje en nær slektning eller kanskje Aris kosmiske tvilling, en alternativ Ari som ikke flyttet fra Island.
For det meste foregår handlingen i romanen henholdsvis i Norðfjörður på østkysten av Island, en landsby mellom bratte fjell der folk lever av fiske, og i Keflavík på Reykjanes i sørvest, en by der man ikke har fiskekvote lenger og lever av den amerikanske militærbasen. I Norðfjörður blir besteforeldrene til Ari forelsket, og deres tragiske kjærlighetshistorie utfolder seg omringet av barsk natur og kampen mot elementene. I Beatles-byen Keflavík, ”Islands svarteste sted”, snylter man på og stjeler fra det amerikanske militæret, og den tradisjonelle islandske kulturen og etikken tar en helt ny retning. Personene er ingen enkle "pappfigurer", men mennesker av kjøtt og blod, med eget indre liv og hemmeligheter som leseren innvies i etter hvert som romanen skrider fram.
De forskjellige historiene og personene danner en fargerik og intens vev som beskriver ikke bare de enkelte personenes skjebne, men også nasjonens og ikke minst arbeiderklassens. I islandsk litteratur har det ikke blitt skrevet mye om Keflavík og det særpregede samfunnet som oppsto da den amerikanske basen ble opprettet i 1951. Mange flyttet til den lille fiskerbyen – i likhet med Aris familie – for å arbeide for militæret og tjene flere penger enn de kunne andre steder på Island, med en resulterende blanding av beundring og forakt for det amerikanske. Jón Kalman Stefánsson prøver ikke å beskrive disse forholdene som en historiker, men som en veldig talentfull forfatter, hele tiden med fokus på det personlige uten å glemme den store sammenhengen. Keflavík er ikke drømmen om Island – den står utenfor den vakre postkortdrømmen, og likevel er den selve drømmens kjerne.
Fiskarnir hafa enga fætu er en usedvanlig godt skrevet roman, preget av forfatterens sterke stilistiske sans og sikre bruk av språkets nyanser og muligheter. Jón Kalman Stefánsson er en av Islands beste forfattere, noe denne mangefasetterte og kraftfulle romanen beviser hinsides enhver tvil.