Lív Maria Róadóttir Jæger

Lív Maria Róadóttir Jæger

Lív Maria Róadóttir Jæger

Photographer
Finnur Justinussen
Lív Maria Róadóttir Jæger: Eg skrivi á vátt pappír. Dikt. Forlaget Eksil, 2020. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Når man skriver på vått papir, oppløses ordene mens man skriver. Bokstavene suges opp i papiret, og ordene begynner kanskje å ligne andre ord enn dem man egentlig ville skrive. Det er nesten umulig. Men det skrevne står tilbake, stanset på veien mellom tilblivelse og oppløsning.

Diktene i Lív Maria Róadóttir Jægers Eg skrivi á vátt pappír («Jeg skriver på vått papir», ikke oversatt til norsk) er forankret i relasjoner til andre mennesker og i tekster av andre diktere, forfattere og filosofer. Det konkrete, det abstrakte og det dagligdagse skildres nøkternt. Noen ganger så enkelt og klart som om det dreide seg om en logisk begrepsanalyse, men så plutselig foldes det poetiske språket ut, en iakttakelse eller sansning fortolkes, omsluttes av et bilde som så kanskje igjen avbrytes av sitater eller en veldig kontant konstatering fra ei tenåringsjente som helst vil være for seg selv. Jeget som opptrer i diktene, er barn, tenåring, student, voksen, men det utforskende blikket mot omgivelsene er til stadighet analytisk, også i gjengivelsen av det sansende og tenkende selvet.

Hvert enkelt dikt avsluttes med en nesten overrumplende presisjon, og samtidig henger diktene sammen, for det er et tydelig narrativt element i samlingen, enkelte relasjoner går igjen, de flettes inn og ut av diktene. Sentralt står en farmor, «saftig rødgul», og hennes barn som drukner i en elv. Betegnelsen diktsamling er egentlig også upresis, for diktene har veldig forskjellige formelle trekk, og de utforsker med skiftende stiler og språk (man fristes til å bruke ordet klanger) relasjoner og opplevelser som generelt må betegnes som en ikke- eller førspråklig virkelighet, enten det er en intim kontakt, en lukt, en fin følelse, en irritasjon, et minne. Jeget i diktene skriver og forstår underveis, noen ganger eksplisitt med setningen «Jeg skriver».

På tittelbladet står betegnelsen poesi. Samlingen består av åtte deler, hvorav noen er dikt, andre poesi foldet sammen i ganske korte tekststykker. Første og siste del heter henholdsvis «Lommebok» og «Livet er apokalyptisk. Brevene». De første diktene er om farmoren, den siste delen består av brev til og fra farmoren, for eksempel: «Kjære farmor. Livet er apokalyptisk. Hver eneste dag er enden. Sånn føles det.» Et avsnitt heter «15 fenomenologier», som så nummereres systematisk 1.0, 1.1, 1.2 osv.

Farmoren er unik, enestående, og samtidig er hun som mange andre farmødre, og jeget ser med øyne som kanskje er arvet fra henne, og ser med et blikk som er påvirket av hennes. Følelser uttrykkes ikke direkte, forbindelsen til farmoren viser seg for eksempel i gjentakelse av hennes konstateringer, «menn er ikke til å stole på», «å, spar meg» eller i registreringer av forfallet hennes.

Eg skrivi á vátt pappír handler om å skrive for å forstå relasjoner og forholdet mellom egne tanker og alle de andres, og om å forstå seg selv som barn, ung kvinne og menneske deltakende i andres liv. Tittelen angir dikterens språkbevissthet og dessuten (nesten korrekt innbydende) et forunderlig utadvendt og analytisk følsomt blikk som i skiftende former går gjennom samlingens 8 deler. 

Liv Maria Róadóttir Jæger (f. 1981) ga ut diktplaten Mítt navn við hondskrift 2014 og sin første diktsamling, Hvít sól, 2015. Hun er utdannet mag.art. i filosofi fra Københavns universitet. Eg skrivi á vátt pappír er hennes andre diktsamling.