Moa Backe Åstot

Finnes det homoseksuelle reingjetere?

Dette spørsmålet slår an tonen allerede på første side i Himlabrand. Boka er en innlevelsesfull skildring av forelskelse med en tvil, pine og usikkerhet vi alle kan kjenne oss igjen i. Den blir enda mer ladd av at det er bestevennen Erik hovedpersonen Ánte er forelsket i. De er begge samiske reingjetere, Ánte elsker det livet og vil fortsette å leve det, røttene hans går dypt ned i jorda, og han vil ikke kappe dem over, men maskulinitetsnormen er sterk. En del av den eldre generasjonen tar foraktfullt avstand fra homoseksualitet, som fortsatt er litt av et tabu. Ánte kjemper med følelsene sine i et kaos som får ham til å såre andre i forvirringen.

Skildringen er godt forankret i og viser fram ulike sider av den samiske kulturen, også de nedarvede traumene etter lang tids undertrykkelse. Ánte kommer over en bok med fotografier av nakne samer, tatt av en rasebiolog. Det viser seg at noen av dem er slektninger av ham. Undertrykkerne ville bestemme hvordan de skulle være – nå vil ikke en del av de eldre rundt ham la ham være den han er.

Moa Backe Åstot utvider fortellingen og gir den ytterligere dimensjoner utover å være en brennende kjærlighetshistorie. Hun er selv reineiende same. Det er med andre ord ingen tilfeldighet at leseren opplever skildringen som både troverdig og autentisk.

Med sine fortellinger vil hun gi nye perspektiver på både kulturen og den samiske identiteten. I denne debutboka gjør hun det på strålende vis.