Pirkko Saisio

Romanen Suliko er en fiktiv biografi over enevoldsherskeren Josef Stalin (1878–1953). Tittelen refererer til en kjærlighetsvise med tekst av Akaki Tsereteli og musikk komponert av Varinka Tsereteli. Ordet “suliko” er georgisk for “sjel”, og i visa er det også navnet på den elskede, den som Stalin i sin ensomhet begjærer og tilber. 

Handlingen i romanen utspiller seg på to tidsplan. Disse utgjøres dels av de biografiske tilbakeblikkene som gjengis av en allvitende forteller, dels av Stalins egen, innskutte og stadig mer paranoide framstilling. Denne får sin begynnelse nyttårsnatten 1953, med smak av aske i munnen, og strekker seg til tiden straks etter hans død. Gjennom hele fortellingen henvender han seg til Suliko.

Romanen innledes med et motto: “Ettersom gud ikke finnes, lagde jeg en gud. Til meg selv / Og av meg selv / Noen må ofre seg selv”. Tidlig føyes myte og eventyr inn i skildringen, og også parafraserte bibelsitater. Blant annet på denne måten kompliseres portrettet av hovedpersonen ytterligere. Og det skjer ofte i et forsonende lys. 

Saisios prosa er på en gang knivskarp og sanselig. Detaljrikdommen i gjengivelsen av ulike miljøer gjør at man som leser føler seg som et øyenvitne. Man kjenner lukter og smaker, hører fabrikkfløytene tute og hestene skrape med hovene mot dekket når dampbåten “Oihonna” har gått på grunn utenfor Hangö odde.

I Suliko bys leseren på en rystende og utfordrende, nærmest forrædersk leseopplevelse i mørke og famlende lys, listende skritt utenfor døra og stadig voksende stabler med uleste dokumenter, mistenkelige håndlangere og en dysfunksjonell familie der faren ofrer sønnen (!) og er forelsket i et fantasifoster. At romanen dessverre er rykende aktuell på grunn av sitt innhold, er det bare å konstatere.

Pirkko Saisio (f. 1949) er blant gigantene i den moderne finske litteraturen. Hennes virksomhet som forfatter, regissør, skuespiller og lærer ved Teaterhøyskolen i Helsingfors strekker seg over fem tiår. Hun har mottatt mange priser, blant annet Finlandiaprisen for den selvbiografiske Punainen erokirja (“Den røde separasjonsboka”) i 2003 og Vartioprisen i 2025, og Suliko ble belønnet med Runebergprisen i 2025.