Sebastian Johans

Sebastian Johans
Photographer
Severus Tenenbaum
Sebastian Johans: Broarna. Roman. Nirstedt/litteratur, 2020. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021.

Øylandskapet Åland var sterkt preget av emigrasjonen i årene rundt 1900.

I den tidens store barnefamilier var det umulig for alle å forsørge seg på det jorda og havet ga. Amerika var drømmelandet, veien vestover kjentes forlokkende og håpefull for den fattige. Hardt arbeid ventet. Mange lyktes og slo rot på den andre siden av Atlanteren, andre vendte tilbake tomhendte eller med en anselig kapital som skapte en trygg framtid. Emigrasjonen bygde bruer mellom to kontinenter.

Emigrantlitteraturen er ofte episk av karakter, med Vilhelm Mobergs enorme utvandrerromaner som mesterstykket. Men i sin debutroman Broarna, som er Ålands kandidat til Nordisk råds litteraturpris 2021, bruker Sebastian Johans en mer impresjonistisk og rapsodisk stil med korte, fortettede kapitler. Her er fokus rettet mot individer, ikke mot kollektivet.

Fortellingen kretser rundt noen av ålendingene som forlot hjembygda. Johans bygger på sin egen slektshistorie samtidig som han gir et bredt historisk tidsbilde fra perioden mellom 1904 og 1932. Første verdenskrig og innbyrdeskrigen i Finland griper dypt inn i emigrantenes liv.

I sentrum står Carl og Ida-Levina. De er fra samme sogn, men møtes og gifter seg i USA. Carl er den nye tidens mann som sjelden ser seg tilbake og snarere retter seg mot nået og framtiden. For ham er USA frihetens og de store mulighetenes land, noe som får en mangebunnet betydning ved at han i lang tid jobber som brubygger i New York. De veldige infrastrukturelle monumentene han er med på å virkeliggjøre, trosser alle tidsbegreper og fyller ham med stolthet. Han vil aldri forlate sitt nye hjemland, der han kjenner tiden strømme gjennom kroppen. Som hans gode venn Ossian sier: «Livet er et eventyr.»

Ida-Levina står for det rotfaste. Riktignok setter hun pris på mye i det moderne samfunnet hun ser vokse fram, men innerst inne bærer hun på en tung hjemlengsel. Arbeidsmiljøet hennes er en av New Yorks rike familier, der hun blir en slags selskapsdame for datteren i huset. Sebastian Johans gir detaljerte interiører fra en høyborgerlighet som lever overdådig i forkant av depresjonen.

Carls og Ida-Levinas liv overskygges av tragedier. Den førstefødte sønnen drukner. En datter rammes av polio. Moren ser dette som et tegn: Dette er likevel ikke hennes land.

Motvillig følger Carl henne på reisen hjem til Åland. De satser de oppsparte pengene på et stort hus i den voksende byen Mariehamn. Ida-Levina tar seg av alt det praktiske, mens Carl så raskt som mulig vil tilbake til USA.

Sebastian Johans løfter karakterene fram fra historiens mørke i en bilderik roman fylt av farger, dufter og anelser. Ikke minst det ømme portrettet av Ida-Levina gir teksten dybde. At forfatteren er virksom som kunstkritiker – blant annet i Sveriges største morgenavis Dagens Nyheter – gjennomsyrer det visuelt uttrykksfulle språket. Ordene pensles fram lik valørene på et maleri av Gauguin eller van Gogh.

Det er befriende å lese en emigrantroman som i sin stillferdige tone lar menneskene ta plass på egne vilkår.

Carls og Ida-Levinas hus er revet for lenge siden. På den øde tomta finnes det bare rester av en grunnmur, reminisenser av en hage, «et ikke-sted mellom steder», som Sebastian Johans skriver. Teksten hans gir den nå tomme ruta i byplanen liv og lar skikkelsene som en gang bevegde seg her, framtre med sin lengsel, sine drømmer.

Slik reiser Broarna et mektig tidsspenn mellom da og nå.