Solvej Balle
Tiden har gått ut av ledd i Solvej Balles storstilte prosaverk Om udregning af rumfang. Eller som Shakespeare lar Hamlet uttrykke det i den berømte tragedien: Time is out of joint. Solvej Balles hovedperson, Tara Selter, har nemlig ufrivillig steget av tiden. I hennes virkelighet gjentar 18. november seg om og om igjen. Plutselig opplever hun ikke lenger at ukene, månedene eller årstidene skifter. Personene rundt henne eldes ikke og har vanskelig for å forstå Taras nye og merkverdige erfaringshorisont, idet opplevelsene hennes strekker seg over flere og flere 18. novembere.
Inntil videre har det kommet ut tre av i alt sju planlagte bind om Taras opphold utenfor tiden. De tre første bindene utgjør imidlertid en tett sammenhengende enhet som med hvert bind utvides på nye og uforutsigelige måter. Gjennom disse hoper de mange skjeve enkeltdagene seg langsomt opp og lagrer seg som ensomme og til tider usammenlignbare erindringer i bevisstheten hennes. Bind tre av Solvej Balles ambisiøse prosjekt begynner for eksempel med dag 1144. Her får Tara Selter følge av Henry Dale, som også er fanget i 18. november. Tidligere, i de foregående bindene, har hun befunnet seg alene i tidens uorden, men denne ”tidssløyfen” lar seg altså dele med andre mennesker. Sammen utforsker Tara og Henry nå sløyfens muligheter samt muligheten for å koble den på den vanlige tiden igjen. For Taras vedkommende innebærer dette historiske undersøkelser og filosofiske refleksjoner. Tara er blant annet opptatt av Romerriket, dets framvekst og forfall, fordi hun her ser en parallell til det nåværende Vestens forfallstendenser.
”Jeg hadde landet i historiens store beholder. Den var full av ting. Det var ikke fortellinger om fortiden. Det var fortiden når den slapp fri og svimlet seg gjennom århundrene og landet for føttene på oss. Hvis jeg begynte å beskjeftige meg med begynnelse og slutt, intriger og store bedrifter, årsak og virkning, vinnere og tapere, støtte jeg mot kanten og kunne ikke komme videre. Jeg interesserte meg for sko, skip og voks til forsegling av brev. Jeg interesserte meg for sko, skip og voks til forsegling av brev. Jeg interesserte meg ikke for krigens utfall, men for knappene på soldatens uniform.” (53)
Verkets grep er altså å la fortelleren, Tara Selter, befinne seg et sted i verdenshistorien der tiden hoper seg opp i ting og steder, ja, en fortelling i rom framfor tid, uten at det kan forklares hvorfor og hvordan, og på den måten lar Solvej Balle leseren gjenoppleve (sam)tiden og dens innbyrdes konkurrerende perspektiver. Det er vel det stor litteratur ofte kan: nemlig lære oss å se verden og hverandre igjen med nye øyne. Eller i hvert fall se og forstå nåtiden som et felles anliggende, mens vi hver især lever i vår egen ”boble”. Det er sånn man tenker når Henrik Nordbrandt skriver at året har 16 måneder og slutter diktet med ”november, november, november, november”. Eller det man opplever når Mary Shelley i Frankenstein monstrøst lar oss se verden via sitt menneskeskapte og hypersensitive monster.
Som en dansk anmelder så vakkert skrev, består Solvej Balles prosafiksjon av en lyttende skrift. ”Å lese henne […] er som å bli kjærtegnet av språket selv.” Og selv om prosjektet etter sigende fikk sin begynnelse med spake ideer allerede i 1990-årene og hun har brukt mer enn 20 år på å tenke ut romanprosjektet, så føles det ikke out of joint nå i 2022. Snarere tvert imot, etter en periode med uvirkelige innbrudd i våre kollektive liv i form av nedstengninger av samfunnet der nye, hittil ukjente parallellverdener har oppstått. Solvej Balle leverer med Om udregning af rumfang et mesterverk til tiden innenfor sjangeren spekulativ fiksjon.
Solvej Balle er født i 1962 og debuterte med Lyrefugl i 1986. Hun skrev senere et av dansk litteraturs mest lovpriste verk i 1990-årene, Ifølge loven (1993). Men siden denne har det kommet få bøker: En kunstteoretisk bok, Det umuliges kunst, i 2005, et politisk erindringsessay, Frydendal og andre gidsler, i 2008 samt to kortprosautgivelser, Hvis og Så, som kom ut samtidig i 2013. Om udregning af rumfang er Solvej Balles store comeback, ikke bare til dansk eller nordisk skjønnlitteratur, men til europeisk skjønnlitteratur