Steinar Bragi

Romanen Truflunin (“Forstyrrelsen”, ikke oversatt til norsk) handler om et lite område som er annerledes enn omverdenen. Dette går etter myndighetenes mening ikke an! Det dreier seg om en framtidsroman der romanformen brukes til å gjennomanalysere samtidens paradokser.

Det forstyrrede området omfatter de gatene i Reykjavíks sentrum som har navn etter hedningenes gamle guder. Odins gate spiller her selvfølgelig en hovedrolle, sammen med Odins torg og hotellet Odinsvé. Utenfor det forstyrrede området befinner omverdenen seg. Den er multinasjonal, og her spiller etnisitet så godt som ingen rolle. Hovedpersonen har ervervet seg den ettertraktede retten til å dra gjennom et hemmelighetsfullt slør eller ormehull og inn på det forstyrrede området. Ærendet hovedpersonen har når han søker inn i Forstyrrelsen, består i å finne forklaringer på hva som foregår der inne. Man kan imidlertid definitivt ikke si at alt i dette oppdraget er som det ser ut til å være. Romanens verden er på forhånd delt i to, omverdenen og forstyrrelsen. I disse to verdenene går ikke tiden i samme tempo, men de fleste andre ting er også uklare. Forstyrrelsen er ifølge teksten et hull i den omgivende verdenen som ble åpnet inn til romanen 5. mars 2030.

Bokas egentlige tema er at i en datamaskinstyrt verden har vår bevissthet blitt utbredt over hele omverdenen, koblet til internettet, og at vi sånn sett alle sammen er i ferd med å bli forvandlet til bare lett divergerende versjoner av én form for bevissthet. Våre individuelle karaktertrekk viskes ut med teknikkens strøm. Hvem kan tillate seg å hevde at han er spesiell eller forskjellig fra andre? Ikke desto mindre har individualismen muligens aldri nådd slike høyder som den gjør akkurat nå. Nåtidens paradokser fornekter seg sannelig ikke.

Spørsmålene som melder seg under lesingen av denne romanen, er omfattende hovedspørsmål, bl.a. om vitenskapens etikk og nåtiden. Noen av dem er velkjente: Når blir kunstig intelligens så kraftig at den ikke kan skilles fra menneskets intelligens? Hvis etterligningen av menneskets intelligens blir fullkommen, blir den ikke da samtidig mer fullkommen enn den intelligensen hver og en av oss har fått tildelt? I film og litteratur skildres ofte konflikter mellom mennesker på den ene siden og superdatamaskiner eller kyborger eller romvesener på den andre siden. Sammenstøtet slutter som regel med at menneskeånden vinner en knepen seier som gjerne baserer seg på menneskets evne til å elske og tro – men hvem sier at dette ikke også er noe man kan lære?

Det er ganske ironisk at denne gamle bydelen i Reykjavík i boka får funksjonen å bli selve anakronismen og forstyrrelsen i verden. Kanskje har vi islendinger vært en anakronisme og en forstyrrelse lenger enn vi selv aner.

Steinar Bragi Guðmundsson (f. 1975) har utgitt en lang rekke bøker og regnes som en av Islands mest ansette forfattere.

”Hvordan beskriver man det som skjer når et menneske beveger seg fra én verden over i en annen, og det ikke er noen vei tilbake?” Det har forfatteren Steinar Bragi sagt om sin roman Truflunin.