Tom Malmquist: I varje ögonblick är vi fortfarande vid liv

Våren 2012 blir Tom Malmquists kjæreste Karin plutselig syk, og hun viser seg å ha akutt leukemi. Hun er da gravid i åttende måned med parets første barn. Barnet overlever, men ikke Karin. Etter noen feberhete uker der han fortvilet har løpt i de underjordiske gangene mellom nyfødtavdelingen og intensivavdelingen på Karolinska sjukhuset, må Tom forlate sykehuset – med sin nyfødte datter Livia, men uten mennesket han har delt livet med i ti år. Og snart skal også Toms far, den legendariske sportsjournalisten Thomas "Malmen" Malmquist, dø.

I varje ögonblick är vi fortfarande vi liv er en sorgbok og en kjærlighetshistorie. Det er en bok om døden, og alt det mørke og absurde som følger i dens fotspor: om sorgen, sinnet, forvirringen, redselen. Det er en fortelling om mannlighet, om mannlighetens begrensninger og krav på styrke, dens følelsesmessige afasi. Men det er også en fortelling om den dype, varige hverdagskjærligheten, om livets skrøpelighet, verdien av de små øyeblikkene og tida vi tross alt har sammen.

Malmquist skriver rett, nakent og nært om sorgens alle sider, fra den innledende, nærmest manisk detaljerte skildringen av Karins dødskamp til sluttens selvreflekterende farsspeiling. Det er et knyttneveslag av en bok, som treffer en sterkest i detaljene: I skildringen av det absurde byråkratiet som er følgen av at Tom ikke har rukket å bekrefte farskapet til ”jentebarnet Lagerlöf” offisielt. Sinnet Tom retter mot sin mor når hun har beskåret en av Karins pelargoniaer uten å spørre ham først. Hukommelsesbildet av Karin som lakkerer tåneglene og ser på et humorprogram bare noen dager før hun blir innlagt på sykehus for aldri å vende tilbake. Posene med babyklær som velter inn fra velvillige, men rådville venner og bekjente og blir til tårn i leiligheten.

I varje ögonblick är vi fortfarande vid liv er ikke bare en emosjonelt rammende bok, den er også et stykke virtuos prosa, språklig ladet og strukturelt kompleks. Å skrive om den private sorgen er vanskelig, å samtidig ta et stilistisk helhetsgrep er vanskeligere – å gjøre det så bra som Malmquist har gjort, er intet mindre enn en litterær triumf. Variasjonene i stil og tempo som speiler sorgårets ulike faser – det akutte sjokket, den avgrunnsdype sorgen, den surrealistiske gjenkomsten til verden utenfor sykehuset, den langsomme veien tilbake som begynner en solfylt formiddag på barnehagens gårdsplass – og hvordan han bygger opp teksten rundt kroppens fem sanser, er eksempler på verktøyene han gjør bruk av for å strukturere en bok som ellers kunne implodert under tyngden av sitt eget emne. Stilen er gjennomgående naken, naturalistisk, usentimental, men alltid gjennomlyst av en poetisk kraft, en skjerping av persepsjonen, en lavmælt hvisking om det evige bortenfor det private.

Tom Malmquist (1978) er poet og musiker. Han har tidligere gitt ut diktsamlingene Sudden death(2007) og Fadersmjölken (2009). Med I varje ögonblick är vi fortfarande vid liv, som i løpet av året har blitt møtt av en enorm respons fra så vel kritikere som publikum, har han frambrakt en av de sterkeste bøkene om sorg som er skrevet på svensk.