Tomi Kontio og Elina Warsta
Den illustrerte kortromanen Koira nimeltään Kissa hyvästelee ystävän (“En hund som heter Katt, tar farvel med en venn”, ikke oversatt til norsk) utfordrer mange forutinntatte meninger om hva en moderne barnebok kan være. Den handler om en hund, en katt og et menneske, om livet i utkanten av havna i en by som heter Helsingfors, og om en vårlig skog der blåveis vaier i vinden og bregner folder seg ut til strutsevinger. Den handler om sorg og død, om å ta farvel med den som er kjærest og viktigst for en.
Hunden heter Katt, katten heter Hund, og mennesket heter Mår og er dessuten en fyllik, som han kaller seg selv. De bor i en forlatt konteiner og ser på en tv som ikke fungerer, og finner på egne programmer, fra sportssendinger til en såpeopera. Hovedpersonen og jegfortelleren er en hund som heter Katt og som skildrer trioens kjærlighetsfylte liv. Foruten vemod og tiltakende sorg inneholder fortellingen humor og samfunnskritikk, som framfor alt formidles gjennom mennesket Mårs replikker.
Forfatteren Tomi Kontio våger å føre leserne mot noe av det vanskeligste som finnes i livet: døden. Han våger å stole på det poetiske språket og på at i en barnebok går det an å skrive ikke bare om sorg og utenforskap, men også om nestekjærlighet, og det med ordvalg som i det minste voksne lesere kan assosiere til for eksempel Bergprekenen. Men boka verken forutsetter eller påtvinger noe bestemt religiøst verdensbilde eller lesning. Filosofen og predikanten i fortellingen er Mår, en døende gatenes mann og alkoholiker som snakker lenge og vakkert og prøver å hjelpe sine venner hunden og katten med å møte det som skal komme. Leseren trekkes også inn i hans metaforiske tanker og får fundere over sorg og død på en uvanlig direkte måte. Like sentralt er bokas andre tema, kjærligheten, som fylliken Mår snakker om som en sorgens muliggjører og omvendt.
Samtalene mellom Katt, Hund og Mår er tankevekkende, og når man leser boka igjen, fordypes og forsterkes tankene, de blir enda mer rørende og varmende. Boka lykkes i å berøre, men framkaller også latter og er forbausende direkte og utilslørt. Språket er vakkert, treffende og klingende – på den ene siden strømmende emosjonelt og rikt på ord, på den andre siden klart og tydelig. Naturen, morkne osper og vårens fugler skildres nøyaktig som de er, men også som en del av karakterens opplevelse: når spurvens kvitring lyder i skogen, kler den hovedpersonen i sørgepels.
Halvveis inn i boka, etter Mårs død, overgår den til å bli Katt og Hunds overlevelseshistorie, og fortellingen får et mer aktivt grep. Nå er også en by nærværende, noe som bokstavelig talt kan høres i hovedpersonens stemme. Når hun blir innestengt bak gitter og hyler etter hjelp, er melodien “lang og klagende, som et T-banetog når det svinger inn i depotet”. Verket avslutter fortellingen om trioen leseren har kunnet følge i flere populære bildebøker før denne siste delen av serien i romanform. Men boka fungerer også som en frittstående fortelling og krever ikke kunnskap om de tidligere delene.
Elina Warstas dyktig utførte illustrasjoner og layout er en integrert del av verket og dets styrke. De svarthvite helsidestegningene filtrerer både sorg og trøst, lys og skygger på en følsom og øm måte. Ved hjelp av en tett strekteknikk skaper Warsta øyeblikk som iblant er trygge og iblant krevende, avgrenser på en spennende måte eller gir rom til et lundlandskap eller et nattlig overblikk over havna. Bildene skjuler også ulike favnlignende komposisjoner som kan ses i denne verden. Foruten å bli omfavnet av et menneske eller et dyr kan man i Warstas bilder sitte i favnen på en skog, et rom eller en stjernehimmel.
Som leseopplevelse er Koira nimeltään Kissa hyvästelee ystävän et rystende, rent ut voldsomt rørende verk som også gir enormt mye forståelse og trøst. Det er en ekte, rammende og viktig bok som kan leses ikke bare av barn og ungdom, men også av voksne i alle aldre.
Tomi Kontio (f. 1966) er poet og forfatter og har mottatt Finlandiaprisen for barne- og ungdomslitteratur to ganger, i 2000 for barneromanen Keväällä isä sai siivet og i 2025 for kortromanen Koira nimeltään Kissa hyvästelee ystävän. Den første boka i serien, bildeboka Koira nimeltään Kissa (2015, En hund som heter Katt, 2024, svensk oversettelse Kaija Olausson), ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016.
Elina Warsta (f. 1979) er en av Finlands mest kjente og respekterte illustratører og grafiske formgivere. Hun ble tildelt Statens pris för barnkultur i 2016, og for illustrasjonene sine har hun blitt nominert til en rekke priser, blant annet Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for illustrasjonene til bildeboka Koira nimeltään Kissa. Warsta står også for layouten til boka som er nominert i 2026.