Ane Barmen

I ungdomsromanen Draumar betyr ingenting møter vi sytten år gamle Louise, som har flyttet hjemmefra for å studere. Det er sommerferie, og nå kommer hun tilbake til hjembygda, for bestemor er død, og det skal være begravelse. Hjemkomsten og dens sørgelige omstendigheter vekker såre minner fra året før, da bestevennen Tormod døde i en ulykke.

I gjensynet med mor, storesøster og en tidligere venninne fremstår Louise nedstemt, selvopptatt og avvisende. Hun skyver familie og venner vekk og blir stående og observere dem utenfra. Alt i bygda minner henne om Tormod. Det er lettere å drikke øl som smertelindring enn å vise sin sårbarhet og snakke om det vanskelige.

I løpet av sommeren kommer Louise i direkte nærkontakt med sorgen over Tormod, noe som fører til at hun også beveger seg langsomt nærmere menneskene rundt seg. Kanskje er møtet med den gamle og demente Karen en viktig katalysator? Selv om aldersforskjellen mellom Louise og Karen er stor – den ene er på vei inn i livet, den andre på vei ut – møtes de i et felles nå som begge opplever meningsfylt på sin egen måte.

Barmen har et skarpt blikk og skildrer både Louises indre liv og miljøet rundt henne med presise detaljer og effektive dialoger. Hun våger å dvele ved ulike følelser, stemninger og scener. På den måten kommer leseren tett på både handling, miljø og personer. Selv om historien bærer med seg et underliggende alvor, er fortellerstemmen preget av lavmælt humor og sorgmunter stemning.

Draumar betyr ingenting er en berørende og overbevisende roman der hverdagslige episoder får en eksistensiell betydning. Det er en bok som på en troverdig, nær og sanselig måte rommer det komplekse og sitrende spranget fra ungdom til voksen.

Ane Barmen er født i 1984. Hun er utdannet skuespiller og musikkviter. Draumar betyr ingenting er debutromanen hennes. Boka har fått Brageprisen og har høstet gode kritikker i Norge.