Jens Mattsson & Jenny Lucander (ill.)

To brødre jager sammen på savannen. De er farlige “laver” som smyger seg musestille så mammagasellen og pappagnuen ikke merker noen ting. Iblant ligger de bare i en lavehaug og later seg. Men i køyesengas nederste del blir det stille da storebror blir syk og bare orker å brøle svakt. Gjennom brødrenes felles lekeverden viser Jens Mattsson og Jenny Lucander i bildeboka Vi er Lajon! (2019) hvordan en liten bror slåss med å akseptere at en alvorlig sykdom (les: kreft) har slått klørne i broren hans. Leken trøster i den vanskelige situasjonen: ”Jeg får klatre over gitteret og ligge ved siden av. Mamma og pappa holder hver sin labb. Jeg lager klør med fingrene mot armen til broren min og knurrer. Vi er laver, hvisker han. Jeg nikker. Snart skal vi gå på jakt igjen.” Laver vil ikke sitte fast i slanger og drypp, de jager fram gjennom sykehuskorridorene der byttene er en damesebra med rullator og en gubbeflodhest med sykehuspysj: ”Så fanger vi en gubbeflodhest med pysj og bandasje rundt hodet. Han piper skrekkslagent når vi lavebrøler og river han i stykker. Flodhester er bra, de blir redde på ordentlig.” Boka berører det vanskeligste, et barn som blir sykt og dør. Både humoristisk og berørende viser fortellingen i skiftevis sterk oransje og bleklilla farger hvordan lek fungerer legende. Lucanders stil er umiskjennelig, den eksperimenterer med perspektiver og er treffsikker i personskildringen. Mattssons tekst er følsom, variert, dreven: ”Mamma skjelver som om hun fryser. Pappa ordner med blomstene, enda de allerede er fine.” Teksten er veloverveid og gir bildene sjenerøst med plass til å fortelle om hvordan sykdom tegner om familiekartet. Gjennom jeg-perspektivet løftes barnets lekeverden fram i forgrunnen, mens bildene viser de voksnes smerte over å pleie et dødssykt barn. Boka stiller seg resolutt på barnets side og forsvarer barnets rett til lek. Slutten er usukret med ettersatsbladets virkningsfulle visjon av to laver som leker sammen igjen, som et nytt Nangijala i en gripende skildring av brorskjærlighet. Trøst er inntegnet. Som fysisk gjenstand er boka utsøkt med et landskapsformat som gir fritt spillerom for lavelek på fantasisavanner og i sykehuskorridorer, med bevegelse og dramatikk samt kontemplative hvilepunkter. Midt i sorgen er boka håpefull. Også det vanskeligste kan framstilles i knalloransje.

Boka er publisert av det finlandssvenske Förlaget, kjent for sine førsteklasses bildebøker av kunstnerisk kvalitet, og har også kommet ut på Natur & Kultur i Sverige. Den er et lysende eksempel på nordisk samarbeid på bildebokområdet.

Jens Mattsson er en svensk barnebokredaktør og barnebokbibliotekar bosatt i Lund. Vi är Lajon! er hans debut. Jenny Lucander er en finlandssvensk illustratør bosatt i Helsingfors. I februar 2019 mottok Vi är Lajon! Svenska litteratursällskapets prestisjetunge pris. Lucanders og Minna Lindebergs Vildare, värre, Smilodon ble nominert til Runeberg Junior 2017, Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2017 samt Rudolf Koivu-prisen for vakreste bildebok 2017. Med Sanna Tahvanainen ble Lucanders Dröm om drakar nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2016.

Vennlist merk at det svenske forlaget Natur & Kultur var originalutgivende forlag for Vi är Lajon!