Karen Anne Buljo & Inga-Wiktoria Påve (ill.)

Karen Anne Buljo & Inga-Wiktoria Påve
Photographer
Marie Louise Somby & Inga-Wiktoria Påve
Karen Anne Buljo & Inga-Wiktoria Påve (ill.): Guovssu guovssahasat. Bildebok, Davvi Girji, 2019. Nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020

I boka Guovssu guovssahasat (“Guvssu sitt nordlys”) forteller Karen Anne Buljo en samisk tradisjonell fortelling om hvordan det farlige, fargeløse nordlyset fikk farger. Boka Guovssu guovssahasat tar sitt utgangspunkt i samisk muntlig tradisjonell fortellerkunst og fortellingen om hvordan nordlyset fikk farger. Samene har alltid advart barna sine mot å utfordre naturkreftene, ved å bruke fortellinger. Det lurer farer overalt, og barna ble tidlig lært opp til å tenke selvstendig.

At handlingen i boken lar seg speile i nettopp dette, får vi innblikk i når mor forteller barna sine om hvorfor det er så farlig å utfordre og erte lyset uten farger. Barna i fortellingen får vite om lysenes konkurranse om fargene, både midnattssolen og regnbuen fikk sine farger. Nordlyset ble fargeløst og var nå på evig jakt etter farger. Moren prøver å få barna til å forstå at de må være på vakt fordi dette lyset kan være ytterst farlig.

Barnas nøkkel til beskyttelse mot mange mytologiske farer er sølvamulettene, og mor ber dem vise disse fram hvis fremmede kommer til hjemmet mens foreldrene er borte ved reinflokken. Barna får streng beskjed om å ikke forlate lavvoen, men de blir lokket ut av andre barn. Mens de største barna er ute og leker, kommer lillebroren Guovssu ut, og han utfordrer og erter Nordlyset med den eldgamle samiske rimleken. Lillebror blir tatt av Nordlyset. De største barna ser dette til sin store forskrekkelse, og de prøver å fange lillebror, men de blir selv sugd inn i dette mektige lyset.

Det er dette synet som møter foreldrene da de ankommer siidaen (hjemmet), og de ber barna om å løse de fargerike silkesjalene og sølvamulettene. Da de gjør det, slipper Nordlyset taket og barna kan lande hos mor og far.

I samisk fortellertradisjon brukte man fortellinger i oppdragelsen av barn i stedet for forbud og påbud. Slik veiledet man barna. Fortellingen om hvordan nordlyset fikk farger, er et godt eksempel på en slik fortelling. Etter samisk tradisjon bør man ikke terge nordlyset, for da kan det gå galt, ja nordlyset kan ta barna. Alle bør vise respekt for nordlyset og andre himmellegemer. Denne tradisjonen er fremdeles levende.

Forfatteren har laget en spennende bok om hvordan nordlyset fikk farger. Inga Viktoria Påves fargerike illustrasjoner er med på å gjøre fortellingen i boka levende og spennende.

Det er viktig at forfatteren synliggjør den samiske fortellertradisjonen. Hun har laget bok av den tradisjonelle samiske fortellingen om nordlyset og gjort den tilgjengelig for barn. Boka er også aktuell når man tenker på den globale interessen for nordlyset.

Boka er lettlest og lett forståelig for barn. Illustrasjonene til Inga Viktoria Påve er naturalistiske og uttrykksfulle. Hun har et flott fargevalg i illustrasjonene, som understreker mystikken i fortellingen i boka.