Øremerket pappaperm effektiv måte å endre normer på

14.11.19 | Nyhet
Pappa med två barn

pappa med två barn

Fotograf
Moa Karlberg
90 prosent av fedrene i Norden ønsker å være dypt involvert i omsorgen for barna sine. Men de tror ikke andre menn aksepterer det. Det er et av funnene i rapporten State of Nordic Fathers, som lanseres i dag. Rapporten søker blant annet svar på hvorfor fedre i Norden bare tar mellom 10 og 30 prosent av foreldrepermisjonen.

Rapporten bygger på svar fra 7500 menn og kvinner i alle de nordiske landene. De har svart på hvor kompetente de føler seg som foreldre, hvor viktig det er å dele ansvaret for hjem og barn rettferdig, og hva de tror om kollegaers og arbeidsgiveres holdninger til at de tar foreldrepermisjon.  

Kløft mellom ord og virkelighet

Det viser seg at menn og kvinner i Norden føler seg omtrent like fornøyde med engasjementet sitt i barna.

Dessuten synes mer enn 70 prosent av både mødre og fedre i Norden at foreldrepermisjonen skal deles likt. 

Det sterke engasjementet for og støtten til en rettferdig fordeling står i skarp kontrast til virkeligheten – at fedre i Norden fortsatt bare tar ut i gjennomsnitt 20 prosent av foreldrepermisjonen.  

Svarene i undersøkelsen har blitt analysert og sammenfattet i ti nøkkelfunn av rapportforfatteren Carl Cederström, dosent i bedriftsøkonomi ved Stockholms universitet.

Menn mener at de allerede gjør halve jobben

Et nøkkelfunn er at fedre i Norden mener at ansvaret for hjem og barn allerede er rettferdig fordelt.

To tredjedeler av mennene svarer at de og partneren deler likt på arbeidet som oppstår med barna, mens mindre enn halvparten av kvinnene er enige. 

Mer enn halvparten av kvinnene mener at det egentlig er de som gjør det meste av jobben. 

Når 55 prosent av mennene sier at de gjør halvparten av det daglige planleggingsarbeidet for henting i barnehage, barnas fritidsaktiviteter, klær og hygiene, er bare 33 prosent av kvinnene enige. 

Lang pappaperm endrer normer

Flere av nøkkelfunnene viser en sterk og konsekvent sammenheng mellom lengre pappaperm og endrede holdninger.

Fedre som tar en lengre foreldrepermisjon, utfører en større del av arbeidet hjemme. De søker i høyere grad informasjon om foreldreskap i bøker eller hos venner.

De er også i lavere grad enige i kjønnsstereotype påstander som “barn trenger mor mer enn far” eller "menn viser seg som sterke også når de er redde”. 

Føler skyld overfor kollegaene

Resultatene i rapporten bekrefter tidligere studier som viser at menn er redde for at foreldrepermisjonen skal straffe seg i form av tilbakeslag i karrieren.

Hvis de ikke erstattes av en vikar under foreldrepermisjonen, føler de personlig skyld overfor kollegaene som må gjøre jobben deres. 

Men State of Nordic Fathers viser også her en tydelig forskjell i holdning mellom menn som tar lang og kort foreldrepermisjon. 

Jobber samtidig

Fedre som tar kort eller ingen foreldrepermisjon, er mer redde for at foreldrepermisjonen skal ha negativ innvirkning på relasjonen til kollegaer og sjefer, og på lønn og karriereutvikling. 

Fedre på kort permisjon er mer tilbøyelige til å jobbe underveis og si at de iblant må prioritere jobben framfor barna. 

Fedre som har tatt en lengre periode med foreldrepermisjon, er mer optimistiske når det gjelder sjefens og kollegaenes holdninger, og mindre redde for å gå glipp av karriereframskritt og en god lønnsutvikling.

Oppfordrende resultat

De er også mindre redde for å be om fleksible arbeidstider som kan kombineres med levering og henting i barnehagen. 

– Funnene må leses som en instruks til politikere og bedriftsledere om å legge til rette for at nye fedre kan ta foreldrepermisjon uten å måtte bekymre seg for karrierestraff og økonomisk tilbakeslag, skriver Carl Cederström. 

Øremerkede pappamåneder effektivt 

Han konstaterer også at de nordiske landene er ulike når det gjelder fedres andel av foreldrepermisjonen.

I Danmark og Finland tar fedrene rundt 11 prosent av den tilgjengelige foreldrepermisjonen, i Sverige og på Island tar de rundt 30 prosent, og i Norge rundt 20 prosent. 

De store forskjellene avhenger av om landene har øremerkede pappamåneder for at fedre skal ta mer foreldrepermisjon, som Sverige, Island og Norge, eller om systemet er fleksibelt, som i Danmark og Finland.   

– Egne pappamåneder er beviselig den mest effektive måten å få menn til å bli hjemme lenge med små barn på – noe som i sin tur må til for å endre normene på arbeidsmarkedet og i familiene, skriver rapportforfatteren.

Fakta: 

Rapporten bygger på State of the World’s Fathers report 2019, gjennomført av den internasjonale mannsorganisasjonen Promundo.

State of Nordic Fathers er den første nordiske regionale rapporten.

Rapporten er laget på oppdrag fra Nordisk ministerråd, innenfor rammen for The Nordic Gender Effect – de nordiske statsministrenes initiativ for internasjonal kunnskapsutveksling om likestilling på arbeidsmarkedet.

Carl Cederström er forfatter av rapporten, og den svenske organisasjonen Män er redaktør. 

Slik skiller landene seg ut:

  • Sverige har størst andel fedre som tar mer enn et halvt års foreldrepermisjon. 
  • Island er landet der flest fedre vil ha lang foreldrepermisjon. 
  • Finland har størst andel fedre som ikke tar foreldrepermisjon i det hele tatt.   
  • Danmark har størst andel fedre som bare er hjemme to uker med barna sine.   
  • Norge viser tydelig at fedrenes uttak følger antallet uker som er forbeholdt fedre i foreldresystemet.

PRESSESPØRSMÅL OM RAPPORTEN 14.11.

Jens Karberg, MÄN, rapportredaktør tlf. +46 76-790 5259

jens.karberg@mfj.se