10 innsatsområder

Vi bidrar til at alle borgere i Norden er best mulig rustet til å møte en mer kompleks fremtid.
Se hvilke områder Nordisk ministerråd for utdanning og forskning jobber med for å utvikle Fremtidens kompetanser.
Forskning
Fotograf
Nordforsk

1. Forskning

Ny kunnskap er viktig for framtidens kompetanser. Det nordiske forskningssamarbeidet handler om å øke forskningens betydning for samfunnet, og å oppnå den høyest mulig internasjonale kvalitet på den nye kunnskap som produseres. Ambisjonen er å bidra til at den nordiske regionen blir globalt ledende innen forskning. Samarbeidet skjer i regi av den nordiske institusjonen NordForsk som finansierer større tverrvitenskapelige forskningsprogram, inklusive forskerutdannelse, forskernettverk og mobilitet for forskere. Samarbeidet innbefatter også forskningsinfrastruktur med målsettingen å øke tilgangen til og anvendelsen av eksisterende forskningsinfrastruktur i Norden.

Samarbeidet bidrar til forbedringer av de nordiske velferdssamfunnene og til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Norden gjennom ny kunnskap. Aktuelle eksempler på nordiske forskningssamarbeider er morgendagens utdannelse, holdbar byutvikling og smarte byer, samt persontilpasset medisin.

Tidlig tverrsektoriell og inkluderende innsats
Fotograf
Scanpix

2. Fremme tidlige, tverrsektorielle og inkluderende innsatser i utdanningssystemet

Forskning viser, at én av de sterkeste beskyttelsesfaktorer for utsatte barn og unge er utdannelse og en tidlig, tverrsektoriell innsats. I Norden står vi sammen om å løse komplekse utfordringer i våre samfunn. Det gjelder også utsatte barn og unges trivsel, og utdannelse som utgangspunktet for et godt voksenliv. Dette er en felles utfordring på tvers av Norden, og i fellesskap må vi finne de gode løsningene. En del av løsningen er et tidligere og sterkere tverrsektorielt samarbeid. Det viktigste i et godt samarbeid – enten det er nordisk, tverrsektorielt eller tverrfaglig – er tillitten til hverandre og fokus på felles mål. I dette tilfelle er målet og få alle barn og unge med – uansett bakgrunn – ved å fremme tidlige, tverrsektorielle og inkluderende innsatser i utdanningssystemet.

Livslang læring
Fotograf
Scanpix

3. Livslang læring

Utdannelse for alle i et livslangt perspektiv er et uttalt mål for det nordiske samarbeidet på utdannelsesområdet. Det gjelder alle former for utdannelse, læring og livslang kvalifisering for alle i utdannelsessystemet, i voksen- og etterutdannelsene og i arbeidslivet. Det er to sentrale aktører for livslang læring i det nordiske samarbeide. Nordplus, som er Nordisk Ministerråds største utdannelsesprogram innen livslang læring og Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL), som er et forum for nordisk erfaringsutveksling. NVL’s virksomhet fokuserer på blant annet anerkjennelse av kompetanser, kvalitet i validering, veiledning, læring i og for arbeidslivet, kompetanseutvikling av voksenundervisere, integrasjon og inkludering gjennom voksnes læring.

Entreprenørskap og innovasjon
Fotograf
Scanpix

4. Entreprenørskap og innovasjon

Det er behov for at utdanningssystemet forbereder elever og studenter på et liv der de aktivt er med og skaper fremtiden. Innovasjon handler om å finne ressurser, metoder og muligheter for å utvikle nye ideer. Og omsette dem til praktiske løsninger som skaper merverdi for brukerne. Nordisk Ministerråd har derfor i flere faser arbeidet for å styrke entreprenørskapskultur og kobling mellom utdannelse, forskning og innovasj0n i de nordiske landene. Det er blant annet utviklet nordiske kompetansemål og didaktiske prinsipper for undervisning i entreprenørskap, og fem av de ledende tekniske universiteter i Norden (Nordic Five Tech) har et tett samarbeid om for eksempel utdannelse i entreprenørskap. Her har studenter mulighet for å utnytte alle fem universiteters entreprenørskapstilbud.

Demokratisk forståelse
Fotograf
norden.org

5. Demokratisk kompetanse

Demokratiet er grunnstenen i vårt samfunn. Vi tar den ofte for gitt og kan lett glemme at ikke alle har våre erfaringer eller deler vår forståelse av demokratiet. Derfor er det viktig at vi hele tiden arbeider med vår demokratiske kompetanse. Det gjør vi ved å styrke utdanningssektorens evne til å møte samfunnsutfordringer og konflikter med demokratiske midler, og til å forebygge utviklingen av voldelig ekstremisme. Gjennom diskusjon, erfaringsutveksling og gjensidig kompetanseoppbygging de nordiske landene i mellom. DIS-nettverket er vårt verktøy for å forebygge diskriminering, marginalisering og voldelig ekstremisme og fremme demokratisk medborgerskap blant barn og ungdom.

Digital kompetanse
Fotograf
Unsplash

6. Digital kompetanse

Den digitale og teknologiske utvikling skjer raskt. Det skaper en lang rekke muligheter for våre samfunn. Samtidig oppstår en rekke dilemmaer som vi må forholde oss til. En viktig oppgave er derfor å sikre at barn og unge har de nødvendige kompetanser for å kunne klare seg i et omskiftelig, digitalisert og automatisert samfunn. Her spiller utdannelse en viktig rolle. Nordic C.R.A.F.T. (Creating Really Advanced Creative Thinkers) er et prosjekt med mål om å utvikle det 21. århundrets viktigste kompetanser, så som samarbeid, problemløsning og innovasjon, kritisk tenkning, kommunikasjon og Computational thinking. Erfaringer fra Nordic C.R.A.F.T. viser at modellen for innovativ undervisning med teknologi bidrar til at elevene motiveres for læring. Samtidig utvikles lærernes kompetanse som tilretteleggere når de arbeider med elvene som produsenter og aktive formidlere.

Bæredyktig utvikling
Fotograf
Scanpix

7. Bæredyktig utvikling

Nordisk Ministerråds «Generation 2030-program» støtter de nordiske landenes implementering av de 17 verdensmålene i Norden og legger vekt på å engasjere barn og unge som aktører for forandring - nå og for fremtiden. Innenfor utdannelsesområdet er det særlig fokus på, at Norden skal være ledende, når det gjelder implementering av FNs verdensmål nummer fire om kvalitet i utdannelsen, men særlig vekt på delmål 4.7 om globalt medborgerskap. De nordiske landene arbeider for å identifisere de beste metoder for at arbeide med verdensmål 4.7 i utdannelsessystemet.

Språkforståelse
Fotograf
Unsplash

8. Språkforståelse

Språksamarbeidet bidrar til kunnskap om Nordens samfunnsbærende språk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk. Den gjensidige forståelsen mellom nabospråkene dansk, norsk og svensk styrkes gjennom samarbeidet. Det er fokus på sammenhengen mellom språk og kultur. Sentralt står barn og unges språkbruk og språkholdninger. Et aktuelt tema er utviklingen fremover for Nordens språk i lys av påvirkning fra engelsk, nye teknologier og nye, interaktive, sosiale medier.

God språk- og kulturforståelse bidrar til en opplevelse av at Norden er et fellesskap. Samtidig øker det interessen og motivasjonen for å studere eller arbeide i et naboland. Ut fra et kommunikasjonsperspektiv er det på denne måten et gjensidig samspill mellom mobilitetsinnsatser og innsatser på språkområdet.

Mobilitet
Fotograf
Yadid Levy / norden.org

9. Mobilitet

Nordisk ministerråds støtteprogrammer Nordplus og Nordic Master bidrar til økt mobilitet på utdanningsområdet. Det kan dreie seg om alt fra korte utvekslingsopphold for skoleelever, til intensivkurs eller fulle studieprogram for studenter i høyere utdanning eller aktiviteter innenfor voksnes læring. De nordiske programmene bidrar også til mobilitet for undervisere, slik at de kan danne nettverk eller til store og små utviklingsprosjekter. Mobilitet står høyt på den nordiske dagsordenen. Det er ikke bare fordi det er praktisk at man lærer av hverandre og utveksler erfaringer på tvers av grenser. Mobilitet bidrar også til bedre språk- og kulturforståelse og en opplevelse av at Norden er et fellesskap. Også internasjonale kompetanser styrkes gjennom mobilitetsaktiviteter.   

Anerkjennelse av kvalifikasjoner
Fotograf
Scanpix

10. Annerkjennelse av kvalifikasjoner

Mobilitet i Norden er en politisk prioritet. Barrierer for å kunne studere eller finne arbeid i et annet nordisk land skal så vidt mulig fjernes. Derfor er det et ønske, at de nordiske landene styrker samarbeidet om gjensidig anerkjennelse av hverandres utdannelses- og arbeidskvalifikasjoner på alle nivåer. Ønsket er, at nordiske borgere ikke skal oppleve å bli avvist, når de søker om opptak til en utdannelse eller søker en jobb i et nordisk land, bare på grunn av at deres tidligere utdannelse er tatt i et annet nordisk land.