10 innsatsområder

Ny kunnskap er viktig for framtidens kompetanser. Det nordiske forskningssamarbeidet handler om å øke forskningens betydning for samfunnet, og å oppnå den høyest mulig internasjonale kvalitet på den nye kunnskap som produseres. Ambisjonen er å bidra til at den nordiske regionen blir globalt ledende innen forskning. Samarbeidet skjer i regi av den nordiske institusjonen NordForsk som finansierer større tverrvitenskapelige utlysninger på ulike områder. Dette er områder som klima, miljø, landbruk, helse, arbeidsliv, utdanning og forskningsinfrastruktur. Felles for temaene er at det er områder hvor landene ser de trenger kunnskap på kort og lang sikt, og hvor nordisk samarbeid kan forsterke nasjonal og nordisk politikk.

Samarbeidet bidrar til forbedringer av de nordiske velferdssamfunnene og til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i Norden gjennom ny kunnskap. 

Forskning viser, at én av de sterkeste beskyttelsesfaktorer for utsatte barn og unge er utdannelse og en tidlig, tverrsektoriell innsats. I Norden står vi sammen om å løse komplekse utfordringer i våre samfunn. Det gjelder også utsatte barn og unges trivsel, og utdannelse som utgangspunktet for et godt voksenliv. Dette er en felles utfordring på tvers av Norden, og i fellesskap må vi finne de gode løsningene. En del av løsningen er et tidligere og sterkere tverrsektorielt samarbeid. Det viktigste i et godt samarbeid – enten det er nordisk, tverrsektorielt eller tverrfaglig – er tillitten til hverandre og fokus på felles mål. I dette tilfelle er målet og få alle barn og unge med – uansett bakgrunn – ved å fremme tidlige, tverrsektorielle og inkluderende innsatser i utdanningssystemet.

Utdannelse for alle i et livslangt perspektiv er et uttalt mål for det nordiske samarbeidet på utdannelsesområdet. Det gjelder alle former for utdannelse, læring og livslang kvalifisering for alle i utdannelsessystemet, i voksen- og etterutdannelsene og i arbeidslivet. Det er to sentrale aktører for livslang læring i det nordiske samarbeide. Nordplus Voksen, som er Nordisk Ministerråds sektorprogram for voksenopplæring og livslang læring, som gir støtte til samarbeid og utveksling mellom utdanningsinstitusjoner og andre aktører på tvers av de nordiske og baltiske landene og Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL), er en nordisk nettverksorganisasjon, som bidrar til politikkutforming og kompetansebygging innen voksenopplæring. NVL’s virksomhet fokuserer på blant annet anerkjennelse av kompetanser, kvalitet i validering, digital deltakelse, bærekraftig utvikling, veiledning, læring i og for arbeidslivet, kompetanseutvikling av voksenundervisere, integrasjon og inkludering gjennom voksnes læring.

Det er behov for at utdanningssystemet forbereder elever og studenter på et liv der de aktivt er med og skaper fremtiden. Innovasjon handler om å finne ressurser, metoder og muligheter for å utvikle nye ideer. Og omsette dem til praktiske løsninger som skaper merverdi for brukerne. Nordisk Ministerråd har derfor i flere faser arbeidet for å styrke entreprenørskapskultur og kobling mellom utdannelse, forskning og innovasj0n i de nordiske landene. Det er blant annet utviklet nordiske kompetansemål og didaktiske prinsipper for undervisning i entreprenørskap, og fem av de ledende tekniske universiteter i Norden (Nordic Five Tech) har et tett samarbeid. Her har studenter mulighet for å utnytte alle fem universiteters studietilbud.

Demokratiet er grunnstenen i vårt samfunn. Vi tar den ofte for gitt og kan lett glemme at ikke alle har våre erfaringer eller deler vår forståelse av demokratiet. Derfor er det viktig at vi hele tiden arbeider med vår demokratiske kompetanse. Det gjør vi ved å styrke utdanningssektorens evne til å møte samfunnsutfordringer og konflikter med demokratiske midler, og til å forebygge utviklingen av marginalisering og voldelig ekstremisme. Det er også viktig å jobbe for gjensidig tillit, empatiforståelse og samhold i skolenes hverdag.  DIS-nettverket under Nordisk ministerråd for Utdanning, forskning og språk består av sakkyndige på feltet fra de nordiske landene. Nettverket er et forum for deling av informasjon om aktuelt nasjonalt arbeid i spørsmål som handler om demokratifremme og utdanning, forebygging av marginalisering og voldelig ekstremisme, samt hvordan man kan styrke samhold i skolenes hverdag. Nettverket arrangerer også seminarer.

Den digitale og teknologiske utvikling skjer raskt. Det skaper en lang rekke muligheter for våre samfunn. Samtidig oppstår en rekke dilemmaer som vi må forholde oss til. En viktig oppgave er derfor å sikre at barn og unge har de nødvendige kompetanser for å kunne klare seg i et omskiftelig, digitalisert og automatisert samfunn. Her spiller utdannelse en viktig rolle. Nordic C.R.A.F.T. (Creating Really Advanced Creative Thinkers) er et prosjekt med mål om å utvikle det 21. århundrets viktigste kompetanser, så som samarbeid, problemløsning og innovasjon, kritisk tenkning, kommunikasjon og Computational thinking. Erfaringer fra Nordic C.R.A.F.T. viser at modellen for innovativ undervisning med teknologi bidrar til at elevene motiveres for læring. Samtidig utvikles lærernes kompetanse som tilretteleggere når de arbeider med elvene som produsenter og aktive formidlere. Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL) har fokus på digitalisering og den digitale transformasjonen av samfunnet gjennom to nettverk - Digital inkludering, som arbeider for å bygge bro over det digitale skillet og øke voksnes forståelse for digital deltakelse og Digital arbeidsliv, som skal arbeide med digital kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Nordisk Ministerråds «Generation 2030-program» støtter de nordiske landenes implementering av de 17 verdensmålene i Norden og legger vekt på å engasjere barn og unge som aktører for forandring - nå og for fremtiden. Innenfor utdannelsesområdet er det særlig fokus på, at Norden skal være ledende, når det gjelder implementering av FNs verdensmål nummer fire om kvalitet i utdannelsen, men særlig vekt på delmål 4.7 om globalt medborgerskap. De nordiske landene arbeider for å identifisere de beste metoder for at arbeide med verdensmål 4.7 i utdannelsessystemet.

Språksamarbeidet bidrar til kunnskap om Nordens samfunnsbærende språk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk. Den gjensidige forståelsen mellom nabospråkene dansk, norsk og svensk styrkes gjennom samarbeidet. Det er fokus på sammenhengen mellom språk og kultur. Sentralt står barn og unges språkbruk og språkholdninger. Et aktuelt tema er utviklingen fremover for Nordens språk i lys av påvirkning fra engelsk, nye teknologier og nye, interaktive, sosiale medier.

God språk- og kulturforståelse bidrar til en opplevelse av at Norden er et fellesskap. Samtidig øker det interessen og motivasjonen for å studere eller arbeide i et naboland. Ut fra et kommunikasjonsperspektiv er det på denne måten et gjensidig samspill mellom mobilitetsinnsatser og innsatser på språkområdet.

Nordisk ministerråds støtteprogrammer Nordplus og Nordic Master bidrar til økt mobilitet på utdanningsområdet. Det kan dreie seg om alt fra korte utvekslingsopphold for skoleelever, til intensivkurs eller fulle studieprogram for studenter i høyere utdanning eller aktiviteter innenfor voksnes læring. De nordiske programmene bidrar også til mobilitet for undervisere, slik at de kan danne nettverk eller til store og små utviklingsprosjekter. Mobilitet står høyt på den nordiske dagsordenen. Det er ikke bare fordi det er praktisk at man lærer av hverandre og utveksler erfaringer på tvers av grenser. Mobilitet bidrar også til bedre språk- og kulturforståelse og en opplevelse av at Norden er et fellesskap. Også internasjonale kompetanser styrkes gjennom mobilitetsaktiviteter.   

Mobilitet i Norden er en politisk prioritet. Barrierer for å kunne studere eller finne arbeid i et annet nordisk land skal så vidt mulig fjernes. Derfor er det et ønske, at de nordiske landene styrker samarbeidet om gjensidig anerkjennelse av hverandres utdannelses- og arbeidskvalifikasjoner på alle nivåer. Ønsket er, at nordiske borgere ikke skal oppleve å bli avvist, når de søker om opptak til en utdannelse eller søker en jobb i et nordisk land, bare på grunn av at deres tidligere utdannelse er tatt i et annet nordisk land. I 2022 underskrev de nordiska utbildnings- och forskningsministrarna en reviderad deklaration om automatisk erkännande av kvalifikation inom högre utbildning (sk Reykjavik-deklaration)