De nordiske regjeringene utreder muligheter for å revidere Helsingforsavtalen
Helsingforsavtalen, som ble underskrevet i 1962, utgjør det rettslige grunnlaget for det nordiske samarbeidet ved Nordisk ministerråd og Nordisk råd. Sist Helsingforsavtalen ble revidert, var i 1996 i forbindelse med at Finland og Sverige ble medlemmer av EU. I sitt svar til Nordisk råd fra februar understreket de nordiske regjeringene at det nordiske samarbeidet er viktigere enn noensinne i den rådende verdenssituasjonen.
Juridiske konsekvenser bør utredes
Konsekvensene av en eventuell utredning av avtalen for internasjonale avtaler og ansvar bør imidlertid utredes før man går videre med spørsmålet. Derfor har regjeringene 4. april 2025 utnevnt Elina Pirjatanniemi, professor i jus ved Åbo Akademi, til utreder for å granske de juridiske spørsmålene knyttet til en eventuell revidering. Pirjatanniemi bistås av et team eksperter på ulike juridiske områder.
– Vi har mottatt Nordisk råds ønsker og tar dem på alvor. Etter at utredningen er klar, kan de nordiske regjeringene ta stilling til hvordan de vil gå videre med en eventuell revidering av Helsingforsavtalen, sier den finske ministeren for nordisk samarbeid Anders Adlercreutz.
Utredningen ventes å være klar ved utgangen av 2025, slik at den kan legges fram for de nordiske regjeringene i begynnelsen av 2026.
– Det er tydelig for alle at i den aktuelle og framtidige geopolitiske situasjonen har det formelle nordiske samarbeidet stor betydning og vekt. Derfor gleder det meg veldig at regjeringene har vedtatt å sette i gang den juridiske utredningen slik at vi kan få et klart bilde av hvilke muligheter og potensial som finnes, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Karen Ellemann.