Klimaforandringer kan ikke lenger behandles som et frittstående problem
Rolf Rødven, Anna-Carin Engleryd, Gunn-Britt Retter and Martin Krause on stage at the Nordic Pavilion.
Rolf Rødven, Anna-Carin Engleryd, Gunn-Britt Retter og Martin Krause på podiet i Den nordiske paviljongen.
Mens sitteplassene i Den nordiske paviljongen fyltes opp, inntok FNs miljøprograms Head of Climate Change Division Martin Krause podiet for å dele noen tøffe sannheter om planetens tilstand. I dag er 75 % av landarealet påtakelig endret av menneskers handlinger, og 66 % av havarealet er påvirket av menneskelige aktiviteter. Samtidig er 90 % av de globale fiskebestandene enten fullt utnyttet, overutnyttet eller utarmet. Vi produserer mer enn 430 millioner tonn plast hvert år, og to tredjedeler av dette blir søppel som ender i havene og i matkjeden. Og til slutt et mer velkjent, men ikke mindre foruroligende faktum: Planeten blir varmere. 2024 var varmeste registrerte år noensinne, og 2025 ser ut til å slå rekorden.
Problemene og konsekvensene er overveldende. Så spørsmålet er: Hva gjør vi videre? I flere tiår har internasjonale konvensjoner styrt de globale tiltakene for å takle klimaendringer, luftforurensning og tap av biologisk mangfold. Og selv om disse disse avtalene har ført til faktiske framskritt, viser de nasjonalt bestemte bidragene før COP30 at de pågående tiltakene ikke er nok til å nå målet om en temperaturstigning på 1,5° C som ble fastsatt på COP21 i Paris. “Vi lever i en verden som har tatt seg vann over hodet”, fastslo Krause.
Hvis Atlanterhavsstrømmen svekkes eller kollapser, vil det få påtakelige konsekvenser for vær, fiske og levekår i Nord-Europa.
Et vendepunkt for multilaterale miljøkonvensjoner?
Eksperter advarer om at vi nærmer oss kritiske vippepunkter, altså irreversible endringer i økosystemer, fra kollapsende korallrev til destabiliserte havstrømmer.
Kombinert med økt forurensning, blant annet av plast og partikler i luft, forsterker disse faktorene hverandre. Dette er kjent som “den triple globale krisen” og gir et bilde av hvordan klimaendringer virker sammen med tap av biologisk mangfold og økt forurensning med akkumulerende effekter som øker risikoer og negative konsekvenser. Dynamikken går også den andre veien: Driverne for endringer forsterker hverandre ofte, og gjør koordinert respons viktigere enn noensinne.
Paneldeltakerne understreket dette poenget med eksempler. Endringer i Amazonas påvirker lokalsamfunn, men også globale klimamønstre. I Norden advarer forskerne om at den viktige Atlanterhavsstrømmen (Atlantic Meridional Overturning Circulation – AMOC), kan være nær et vippepunkt. En svekkelse eller kollaps vil få påtakelige konsekvenser for vær, fiske og levekår i Nord-Europa.
Disse eksemplene illustrerer også et annet avgjørende prinsipp: Løsninger på ett problem må ikke skape nye risikoer på andre områder. Klimahandling kan ikke gå på bekostning av biologisk mangfold eller velferd i lokalsamfunn. Som Gunn-Britt Retter fra Samerådet understreket, kan dempende tiltak i noen tilfeller true tradisjonelle levemåter. I stedet etterlyste hun løsninger som gir tilleggsgevinster og reduserer utslipp samtidig som de støtter økosystemer og styrker lokalsamfunn.
Men mange multilaterale miljøkonvensjoner fungerer fortsatt isolert. De er sterke på sitt spesifikke område, men er sjelden koblet sammen på tvers av problemområdene. Imidlertid kan ingen av disse utfordringene løses isolert. Som Martin Krause sa på podiet: “Vi kan bli nødt til å bryte ned noen av systemene vi har bygd opp, for å få skape forbindelser.”
På COP30 er budskapet ikke til å ta feil av: Bare integrerte løsninger kan sikre økosystemer, økonomier og lokalsamfunn i en verden i rask endring.
Vi trenger løsninger som gir tilleggsgevinster og reduserer utslipp samtidig som de støtter økosystemer og styrker lokalsamfunn.
Felles nordisk handling
Norden er i en god posisjon for å fremme denne integrerte tilnærmingen. Nordisk ministerråd for miljø og klima har gjort integrert og tverrsektoriell handling til en hjørnestein for sin strategi for 2025–2030.
I forkant av COP30 bekreftet de nordiske ministrene denne forpliktelsen i en felles erklæring som understreker hvor viktig det er med koordinert handling for å møte den triple krisen: “Verden har teknologien, ekspertisen og institusjonene som skal til for å takle den triple globale krisen. Det som trengs nå, er politisk vilje og styrket multilateralisme på miljøområdet for å samkjøre globale ambisjoner med nasjonal implementering.”
De to paneldebattene fra Den nordiske paviljongen på COP30 kan du se her:
- Building Tipping Point Governance – organisert av The Institutional Architecture Lab (TIAL)
- Addressing the Triple Planetary Crisis – organisert av Arctic Monitoring & Assessment Programme (AMAP) og Nordisk ministerråd:
