Mer mobilt arbeidsliv gir håp til regioner i nedgang

Den økende betydningen av “multilokalitet” – altså at folk blir mer mobile når det gjelder bolig, jobb, fritidsbolig og næringsvirksomhet – var hovedspørsmålet for regionalministrene da de holdt møte 16. september. 

Pandemien har gjort nordboere, bedrifter, utdanninger og myndigheter mer digitale og gitt en ny erfaring av at jobb og næringsvirksomhet ikke trenger å avhenge av et bestemt sted. 

– Betydningen av multilokalitet har blitt tydelig under pandemien. Mobiliteten har blitt en drivkraft for endring, den former den regionale strukturen og skaper nye muligheter for regionenes økonomi, næringsvirksomhet og tilgang til kvalifisert arbeidskraft, sier Mika Lintilä, næringsminister i Finland og årets leder i Nordisk ministerråd for bærekraftig vekst.

Jobben kan gjøres fra sommerhuset eller et satellittkontor, og kontorlokaler i byen kan sies opp. Riktig forvaltet kan denne erfaringen skape en flyttebølge til landsbygda, og regioner i nedgang kan få ny livskraft. 

Men hvordan skaper man politiske forutsetninger for dette, og hvordan støtter man samtidig opp under en bærekraftig utvikling? 

Multilokalitetens konsekvenser for klimaet og miljøet er langt fra utredet. Blir det mer trafikk eller mindre? Øker bebyggelsen på landet? Hvordan sikrer man gode arbeidsvilkår for folk som jobber hvor og når de selv vil? Og hvordan tilbyr man helsetjenester, eldreomsorg og andre offentlige tjenester til folk som bor vekselvis i ulike kommuner? 

Det spørsmålet diskuterte de nordiske ministrene, som også ga eksempler på nasjonal politikk med effekt i distriktene. 
Blant eksemplene som ble nevnt, var Islands målsetning om å gjøre 10 prosent av de statlige forvaltningsjobbene mulige å utføre som fjernarbeid, og man bygger det hittil største kontoret for fjernarbeidere i det sørvestlige Island. 

– Det er viktig å tilby flere ulike jobber i offentlig sektor over hele landet, ikke minst i distriktene. Prosjektet “Jobb uten fast plassering” er en del av Islands regjerings ambisiøse regionale plan. Det inneholder en ideologi som gir distriktene fantastiske muligheter for å vokse og blomstre. Med moderne kommunikasjonsteknologi er det mulig å utføre mange jobber hvor som helst uten problemer. Vi vil at folk skal kunne velge hvor de vil bo uavhengig av jobb, altså et sted der de har det bra, og i et miljø som gjør dem lykkelige, sier Sigurður Ingi Jóhannsson, transport- og kommunalminister.

Å støtte politisk opp om økt multilokalitet så den fremmer en bærekraftig vekst i regionene, er komplekst og krever mer kunnskap. 

– God fysisk og digital infrastruktur gir større fleksibilitet og valgfrihet for innbyggerne, og dermed helt nye muligheter i regionalpolitikken. I Norge vil vi legge til rette for multilokalitet ved hjelp av for eksempel stedsuavhengige arbeidsplasser der statsansatte kan jobbe fra lokale felleskontorer rundt omkring i landet. Alle nordiske land vil ha glede av mer kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer multilokalitet kan gi, og jeg ønsker et samarbeid om dette, sier Linda Hofstad Helleland, distrikts- og digitaliseringsminister i Norge.

Resultatet av ministermøtet ble at man starter en analyse som skal gi mer kunnskap om mobilitetens drivkrefter, problemer og effekter på tynt befolkede områder. 

I et første trinn skal man analysere potensial og utfordringer for distriktene med en fortsatt sterk trend med multilokalitet, i et andre trinn hvilke nye strukturer og politiske tiltak som kan trenges for at utviklingen skal bli bærekraftig.