Nordiske finansministre diskuterte økonomiske følger av krigen

Den russiske invasjonen av Ukraina har hatt store konsekvenser for verdensøkonomien, blant annet som en konsekvens av høyere priser på energi, mat og råvarer. Møtet i Norge ga de nordiske finansministrene en mulighet for å utveksle erfaringer om hvilke tiltak de enkelte landene har innført og planlegger å innføre som en følge av krigen.

Den økonomiske situasjonen er utfordrende for alle nordiske land, men finanspolitikken er på vei mot en normalisering etter gjenstarten av økonomien etter pandemien. Samtidig legger krigen i Ukraina nytt press på offentlige budsjetter. Krigen fører blant annet til behov for å sette av mer ressurser til forsvaret, både i år og kommende år, og det samme gjelder for flyktningmottakene. Det får konsekvenser for finanspolitikken, både på kortere og lengre sikt.

På møtet diskuterte ministrene utfordringen med å balansere det stramme arbeidsmarkedet og den høye inflasjonen med økte forsvarsutgifter og krav om kompensasjon for stigende priser.

Finansministrene diskuterte også statens rolle når det gjelder økonomisk kompensasjon under spesielle omstendigheter. Den problemstillingen har blitt høyaktuell i kjølvannet av koronapandemien og også som en følge av krigen i Ukraina.

Ministrene diskuterte blant annet hvordan staten skal møte krav om økonomisk kompensasjon i krisetider fra blant annet private aktører. Utfordringene er felles for de nordiske landene, og på møtet fikk ministrene anledning til å utveksle erfaringer om hvordan man håndterer store samfunnsøkonomiske utfordringer i krisetider.

Også klimaspørsmålet var oppe til diskusjon på møtet. Et viktig spørsmål i den sammenhengen er hvordan de nordiske finansdepartementene kan bidra til en både klimamessig og økonomisk bærekraftig utvikling ved å integrere innsatsen mot klimaendringene i økonomisk politikk.