Nye nordiske tiltak med et én-helse-perspektiv
Antimikrobiell resistens (også omtalt som AMR) er en av de største globale truslene mot menneskers og dyrs helse, og også mot matproduksjon. AMR er et typisk eksempel på et “én helse”-problem, der resistente mikroorganismer eller resistensgener overføres mellom mennesker, dyr og planter, ofte via miljøet. Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk (MR-S), miljø og klima (MR-MK) og fiskeri, havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR-MFJLS) etterlyser nå et styrket nordisk samarbeid om antimikrobiell resistens.
Vi må styrke samarbeidet i Norden så vi står bedre rustet til å takle den økende trusselen mot mennesker og dyr fra resistente bakterier. Det er lettere hvis vi arbeider sammen, på tvers av menneske-, dyre- og miljøsektorer og som ett felles marked.
Konsekvensene for dyrs og menneskers helse kan være alvorlige
Konsekvensene av infeksjoner forårsaket av resistente mikroorganismer kan være alvorlige for både dyrs og menneskers helse. De omfatter langvarig sykdom og sykehusopphold, økt dødelighet og risiko for infeksjon under operasjon eller medisinsk behandling. AMR kan også føre til produksjonstap i matproduksjonen med påfølgende økt bruk av naturressurser og høyere kostnader, noe som reduserer motstandskraften i matproduksjonen i Norden.
Antibiotikaresistens er en trussel mot det moderne helsevesenet, mot dyrehelse og matforsyning, men også mot økonomiene våre. Resistensen øker stadig, men vi må sørge for at vi har tilgang til nødvendige antibiotika for å behandle syke mennesker og dyr i dag og i framtiden.
Vi trenger tiltak med en tverrsektoriell tilnærming over hele Norden for å opprettholde lave nivåer av AMR ved å fremme gjennomtenkt og ansvarlig bruk av antimikrobielle midler, sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler og helsetjenester generelt, og øke bevisstheten i offentligheten og relevante yrkesgrupper.
Matproduksjonen i Norden viser at ansvarlig bruk av antibiotika ikke trenger å være noen økonomisk ulempe – sunne dyr vokser fortere og produserer bedre. Men kunnskap, vilje og press fra forbrukerne må til for å opprettholde bevisstheten om disse spørsmålene i Norden og fremme endringer i dyreholdet globalt.
De nordiske landene har blitt enige om å styrke det nordiske samarbeidet ved å støtte hverandre i å iverksette relevante tiltak samt dele beste praksiser, som å implementere nasjonale handlingsplaner som omfatter et én-helse-perspektiv, eller tverrsektorielle samkjøringsmekanismer for å sikre effektiv koordinering av initiativer innenfor menneskers helse, dyrs helse og miljø. Dessuten finnes det støtte for potensielle felles aktiviteter som blant annet omfatter å etablere en nordisk modell for inntektsgaranti og styrke utviklingen av nye antimikrobielle midler.
Se hele erklæringen via lenken under.
