Pandemien ga Grensehinderrådet ekstra jobb i 2020

Den pågående covid-19-pandemien fikk store konsekvenser for den frie bevegeligheten da de nordiske landene innførte en rekke restriksjoner med blant annet stengte grenser og grensekontroller. Spesielt rammet ble befolkningen i grenseregionene og de som pendler til et annet nordisk land for å jobbe.

På initiativ fra Grensehinderrådets sekretariat begynte derfor de grenseregionale informasjonstjenestene allerede fra 13. mars å innrapportere koronarelaterte forstyrrelser i den frie bevegeligheten og andre problemer som hadde oppstått i grenseregionene.  Også Info Norden bidro til å kartlegge problemer i kjølvannet av koronakrisen.

Fram til 30. juni hadde 34 koronarelaterte forstyrrelser blitt innrapportert til Grensehinderrådet. Siden da har det oppstått ytterligere forstyrrelser. Av 41 forstyrrelser har 22 blitt løst, og 19 gjenstår.

Ut over disse er åtte ordinære grensehindre, det vil si slike som ikke var en konsekvens av pandemien, ryddet unna i 2020. Målet er at åtte til tolv hindre skal ordnes per kalenderår.

Et par måneder inn i krisen tok Grensehinderrådet også initiativ til en spørreundersøkelse blant dem som arbeider og bor i grenseregionene. Undersøkelsen viste blant annet at 82,5 prosent av de drøyt 1600 som svarte, hadde opplevd problemer på grunn av landenes ulike koronarestriksjoner og mangel på samspill mellom landene.

Grensehinderrådets medlemmer sendte også brev til blant andre statsministrene og oppfordret dem til å lære av koronakrisen for å få en bedre felles håndtering av framtidige kriser. I sitt svar skriver de nordiske regjeringssjefene at det skal dras lærdom av denne krisen så man står bedre rustet for den neste.

Grensehinderrådets leder i 2020, Bertel Haarder, sier at krisen har ført til at Norden er lenger fra målet om å bli verdens mest integrerte region innen 2030. Han vil se bedre samarbeid når neste krise slår til.

– Det ville være uforståelig om vi ikke lærer av problemene. Det er vår plikt å se på hvordan vi har håndtert det nordiske samarbeidet under koronakrisen, og utarbeide forslag til en sterkere “samarbeidsberedskap” og hvordan vi kan forebygge grensehindre ved trusler og katastrofer i framtiden, sier Bertel Haarder.

I 2020 har Grensehinderrådet også fått et styrket mandat av de nordiske samarbeidsministrene. Det innebærer blant annet at rådet kan fokusere også på bredere kvalitative temaområder, som anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, nordiske byggebestemmelser, samarbeid om digitale tjenester, geoblokking på tv-sendinger, grenseregional statistikk og transportsamarbeid.

Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt organ som har i oppdrag fra de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegelsen innenfor Norden, både for enkeltpersoner og bedrifter. Grensehinderrådet har medlemmer fra alle de nordiske landene samt Færøyene, Grønland og Åland.