Språkdiskusjonen i Nordisk råd nærmer seg vedtak

28.06.18 | Nyhet
Tolkning
Fotograf
norden.org/Ane Cecilie Blichfeldt
Skal finsk og islandsk få status som offisielle språk i Nordisk råd? Saken har blitt diskutert siden oktober 2016, og målsetningen er at rådet fatter vedtak i saken i forbindelse med høstens sesjon i Oslo. På sitt møte 27.6. kom Nordisk råds presidium til enighet om å arbeide videre med et kompromissforslag som skiller mellom samarbeidets offisielle språk og sekretariatets arbeidsspråk. De offisielle språkene ville ifølge forslaget bli dansk, norsk, svensk, finsk og islandsk, mens arbeidsspråkene på sekretariatet ville være de tre skandinaviske språkene.

I henhold til Nordisk råds arbeidsordning fra 2012 anses de nordiske språkene som likeverdige på rådets møter. I henhold til nåværende arbeidsordning er arbeidsspråkene både på rådets møter og i sekretariatet dansk, norsk og svensk, og tolking til finsk og islandsk ordnes ved behov. Alle sentrale dokumenter oversettes til finsk og islandsk. 

Spørsmålet om arbeidsspråkene ble aktualisert etter at de finske og islandske delegasjonene høsten 2016 la fram et forslag om at også finsk og islandsk burde bli arbeidsspråk. Saken har tidligere blitt diskutert i presidiet, og ble også behandlet på sesjonen i Helsingfors i 2017. Der ble det vedtatt at det skulle gjøres nye forberedelser med sikte på vedtak under sesjonen 2018. Presidiets diskusjon i dag var en del av denne forberedelsesprosessen.

– Vi legger stor vekt på at vi får en teknisk og praktisk løsning som gjør at alle deltakerne fra de enkelte landene føler seg inkludert og kan sette seg inn i sakene som behandles, på sitt eget morsmål. Det er også bra for debatten at man kan delta på sitt eget morsmål, sier Nordisk råds president, Michael Tetzschner fra Norge. 

Argumentene som er framlagt i debatten, har berørt demokrati og likeverd, men også de økonomiske konsekvensene en økning av antallet arbeidsspråk vil få. 

Tolkebehovet på Nordisk råds møter har økt med nesten 30 prosent mellom 2005 og 2017, som en konsekvens av at kunnskapene i de skandinaviske språkene har blitt dårligere i Finland og på Island. Mengden oversatte dokumenter har også vokst betydelig det siste tiåret.

Presidiet tar avstand fra tanken på å løse problemet ved å ta i bruk engelsk som felles språk.