Sterkere samhold – en ny tid for nordisk sikkerhet og beredskap

– Hele havet stormer, sa President Alexander Stubb, da han beskrev den usikre verdenssituasjonen. Han pekte på det Nordiske fellesskapet og samarbeidet som en stødig klippe i stormen. 

Han fremhevet at den nordiske tilliten og de felles nordiske verdiene som velferdsstaten bygger på – demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter, likestilling og bærekraft – kjennes viktigere enn noensinne. Disse verdiene må ikke tas for gitt, men vernes om.

– Tillit er det nordiske gullet. Det er vår verdifulle kollektive kapital, sa Finlands President.

Sveriges minister for sivilt forsvar, Carl-Oskar Bohlin, satte deretter fokus på nødvendigheten av å styrke beredskapen i Norden, særlig innen forsyningsberedskap, el-beredskap og infrastruktur.

– Det er på høy tid at vi forstår at vi lever i et nytt paradigme, og behovet for å tilpasse oss den nye tiden bør stå øverst på agendaen, sa beredskapsministeren. 

I tillegg til ministeren, påpekte flere representanter fra Nordisk råd at beredskap ikke bare handler om militær styrke, men også om å ha en sterk sosial og økonomisk infrastruktur, der velferdsstaten spiller en avgjørende rolle. Flere fremhevet også viktigheten av å inkludere hele Norden – inkludert Grønland, Færøyene og Åland – i beredskapsarbeidet.

Sveriges minister for sivilt forsvar, Carl-Oskar Bohlin, har lenge vært tydelig på behovet for å styrke beredskapen i Sverige. På temasesjonen understrekte han viktigheten av nordisk og nordisk-baltisk samarbeid for at de nordiske landene skal være forberedt på kriser, og i verste fall krig.

Spørretimen og debatten viste en bred politisk enighet om at Norden må styrke samarbeidet innen totalforsvar og beredskap. Samtidig pekte flere av medlemmene av Nordisk råd på områder der Norden fortsatt har mangler: 

– Når kriser rammer, ser man ofte innover. Men vi må lære av pandemien og bygge et formelt og sterkt nordisk transportsamarbeid – vi ønsker ikke stengte grenser i krisetid, sa Kjell-Arne Ottosson, formann i Utvalget for vekst og utvikling i Nordisk råd. 

Emma Berginger fra Utvalget for et holdbart Norden pekte på at sikkerhet handler om mer enn militær forsvarsevne: 

– Klima-, miljø- og naturkrisen er også en av vår tids største sikkerhetstrusler, og Norden er nødt stå samlet for å møte dem. 

Flere representanter påpekte også velferdsstatens rolle i totalberedskapen, særlig innen medisinsk beredskap og helseberedskap. Covid-pandemien avdekket svakheter i det nordiske helseberedskapssamarbeidet, noe vi må lære av, understreket blant andre formannen for Utvalget for velferd i Norden, Eva Lindh. 

I sin åpningstale pekte President Alexander Stubb på nordisk samhold som vårt sterkeste forsvar i en usikker tid. I den påfølgende debatten bygget Veronica Honkasalo fra Utvalget for kunnskap og kultur videre på dette og pekte på kultur og utdanning som en sentral del av den sivile beredskapen – både for å forebygge kriser og for å styrke samfunnets motstandskraft.  

Emma Berginger fra Utvalget for et holdbart Norden ber om en replikk i plenumsdebatten.

Debatten viste tydelig at nordisk samarbeid og Nordisk råd spiller en viktig rolle i å styrke fellesskapet mellom de nordiske landene, både i kriser og i hverdagen. Sveriges beredskapsminister Carl-Oskar Bohlin pekte også på behovet for å sikre at båndene mellom landene forblir sterke, og understreket viktigheten av Nordisk råd som institusjon for å opprettholde og utvikle samarbeidet.  

Tirsdag ettermiddag deltok Nordisk råds ledelse - presidiet - på et NORDEFCO møte i Helsingfors sammen med representanter for de nordiske parlamentenes forsvarsutvalg og Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen.

Finlands President avrundet med et kjent sitat fra barnelitteraturen: 

– Som Pippi sa: "Den som er veldig sterk, må også være veldig snill." 

Styrke forplikter, minnet han om – et budskap like viktig for Norden som for Pippi Langstrømpe. 

På Nordisk råds temasesjon behandlet også Nordisk råds presidium svar fra de nordiske regjeringene om fornyelse av "Den nordiske grunnloven" Helsingforsavtalen, og presidiet kom med en uttalelse om støtte til Grønland fra Nordisk råd.