Hans Petter Laberg
Ingenting blir som før er annerledes enn andre norske ungdomsromaner. Den er strengt oppbygd som et klassisk drama og fornyer 1970-tallets samfunnsengasjerte ungdomsroman med dagens interesse for eksistensielle utfordringer.
Romanen handler om Markus, en vanlig gutt på 15 år som bor hjemme og går på skole. Han har en eldre bror, Victor, som har flyttet hjemmefra og livnærer seg av å selge narkotika. Markus elsker, beundrer og savner storebroren sin, men ser han sjelden, blant annet fordi foreldrene vil holde de to brødrene fra hverandre.
Handlingen settes i gang en fredag formiddag. Markus er på skolen da Torstein, læreren, dør framfor klassen. Det åpner et minne som får Markus til å kontakte broren og bli med for å levere narkotika på en lang road trip fra hus til hus. Underveis blir en venn av Victor knivstukket, og en annen mann såret, bortført eller drept. Hjemme sitter mora og faren med skyldfølelse for Victors liv. Hva har de gjort feil?
Romanen bygger på en kontrast. Selv om den ytre handlingen skjer på samfunnets skyggeside, er det mange lyse sider. Kjærligheten mellom brødrene er uuttalt, men sterk. De viser med små tegn omsorg for hverandre. Markus møter også ei jente, Sara, som han blir forelsket i. Dessuten har Markus gode venner som støtter og hjelper han i denne krisen. Et underliggende tema er tidas uavvendelighet; det som skjer, kan ikke gjøres om, og etterpå blir ingenting som før. Alle personene forandrer seg.
Forfatteren er dramatiker og romanen er oppbygd på en konsentrert måte. Handlingen er sammenhengende og uten sidemotiv. Alt skjer innenfor et kort tidsrom (tre døgn). Fortellerstemmen er dempet, for det er begivenhetene selv som står i fokus, og de drives fram av hendelser i fortida. Det er mye undertekst som vil få leserne til å engasjere seg og dikte videre. Romanen er spennende, slik en god roman for ungdom bør være. Karakterene er skildret på en nyansert måte; de har individuelle trekk, og replikkene er troverdige.
Romanen avsluttes en søndag ettermiddag på en parkeringsplass. Victor kjører videre. Markus blir stående. Sara kommer mot han. “I morgen kommer hele skolen til å snakke om Torstein. Det føles som om det er noe som skjedde for lenge siden.”
Hans Petter Laberg har gitt ut ti ungdomsromaner, dessuten en roman for barn, og vant Cappelens pris for beste kjærlighetsroman for ungdom i 1996. Han har fått oppført to skuespill. Til daglig arbeider han som bibliotekar.