Klimakrisen engasjerer unge lesere i Norden

09.11.20 | Nyhet
Illustration en verden i forændring
Fotograf
norden.org

Illustrasjon av illustratør, forfatter og kunstner Kamila Slocinska, som deltok på det nordiske seminaret «Verden i forvandling – økokritiske strømninger i nordisk barne- og ungdomslitteratur». 

Kan litteraturen skape forståelse for en verden i forvandling? Hjelpe barn å håndtere klimaangst? Hvilke tendenser kan vi se i de nordiske landene? Klimatrusselen, forholdet til naturen og utrydningstruede dyr er noen av temaene som tar stadig større plass i de unges bokhyller. På et nordisk seminar om barne- og ungdomslitteratur ble det konstatert at behovet for å snakke om miljø og klima i høy grad avspeiles i bøkene som både skrives og er populære blant de unge leserne.

Det var tidligere i høst 35 forfattere, illustratører, forleggere, forskere og andre aktører i nordisk barne- og ungdomslitteratur møttes både digitalt og fysisk i Danmark under koronasikrede forhold. De medvirket i tredagersseminaret «Verden i forvandling – økokritiske strømninger i nordisk barne- og ungdomslitteratur» for å utforske økokritiske tendenser i samtidslitteraturen og formidle kunnskap og erfaringer til hverandre. Dette er en nettverksplattform som gir deltakerne en unik mulighet for å sette et felles og inspirerende avtrykk fra ulike perspektiver på en kommende antologi som formidler konklusjonene fra seminaret.

Litteraturens rolle i en foranderlig verden

Den nordiske barne- og ungdomslitteraturen har en sterk tradisjon og er blant bøkene som både selger mest og blir mest lest i de nordiske landene.  Viljen til å formidle forandringer og sosiale forhold til barn og unge er ikke noe nytt, og gjelder også miljø- og klimaspørsmål. Nina Goga, professor i barnelitteratur ved Høgskulen på Vestlandet i Norge forklarer de senere årenes tendens:

– Fra 2000-tallet rettes oppmerksomheten mot sammenhengen mellom miljøforurensningen og de klimaendringene som ikke kan forklares som normale variasjoner, men som må forstås som irreversible resultat av menneskers handlinger og inngripen i naturen. I større grad enn før legger bøkene vekt på at «alt henger sammen med alt», og at det er nødvendig med store endringer i forbrukermenneskets hverdag for å stoppe miljø- og klimaødeleggelsene. Likevel, som min presentasjon vil vise, er det, i likhet med mange tidligere barnelitterære tekster der miljøødeleggelser er tema, fortsatt stor tro på, men også stort press på, at det er barnet som skal ta ansvar og iverksette de nødvendige endringene.

Bøker om bærekraft øker sterkt

Siden 1993 har Svenska barnboksinstitutet lest og kategorisert alle barnebøker som gis ut i Sverige, og 2019 var et rekordår for bøker som på ulike måter tar opp spørsmål som har med miljøet å gjøre. Utviklingen oppleves på lignende måte i de andre landene.

– Mengden utgivelser med miljøtematikk fra 2019 savner motstykke i Bokprovningens historie, og det jeg hittil har sett av årets utgivelser, er at miljøet fortsatt er et stort tema, sier Lydia Wistisen, lektor i barne- og ungdomslitteratur ved Institutionen för kultur och estetik, Stockholms universitet. Hun gir følgende eksempel fra boka «Mitt bottenliv» (2020) av Linda Bondestam.

«Vart de stora lunsarna tog vägen visste ingen men det tänkte vi sällan på.» (Sitat fra boka «Mitt bottenliv» (2020) av Linda Bondestam.)

– I «Mitt bottenliv» er ikke naturen et passivt offer for menneskelig utnyttelse, og representasjonen av søppel og forurensning er gjennomgående fantasifull og estetisk utfordrende. For å gå tilbake til sitatet skildrer Bondestam en jord med økosystemer som er veldig ømfintlige, men som samtidig har sterk livskraft. De mange hundre axolotl-ynglenes spredning over oppslaget ligner på mange måter menneskets utbredelse over jordkloden. Boka gir ingen direkte svar, men kanskje har alle mennesker blitt tatt av bølgen, kanskje har søppelets tidsalder blitt erstattet av axolotlens.

Greta, klimaangst og kjærlighet til naturen

Med stadige overskrifter om katastrofer og klimatrussel er det ikke overraskende at det gis ut mange bøker som belyser både klimakrisen og menneskets forhold til naturen fra mange perspektiver. Det handler om alt fra håndbøker, faktabøker, biografier om Greta Thunberg og historier om andre miljøhelter eller aktivister til eventyr og bildebøker. Lydia Wistisen mener at barne- og ungdomslitteraturen kan ses som en dialog mellom barn og voksne:

– Barne- og ungdomslitteraturen er en type samtale mellom voksne og barn. Litteraturen er en av voksenverdenens måter å møte og støtte barna på i uroen deres. En bok som tar sin leser på alvor, oppretter en dialog med leseren og gjør at hen føler seg mindre alene i uroen. Samtidig kan litteratur også bidra til barn og unges angst ved for eksempel å stille for høye krav til handling.

Antologi fra seminaret publiseres i 2021

Seminaret «På tvers av Norden» er en nettverksplattform som sprer aktuell forskning og kunnskap om barne- og ungdomslitteratur i Norden. Årets seminar var det andre av tre, og resultatene fra de tre dagenes diskusjoner, workshops og samtaler samles i en antologi om økokritiske tendenser i nordisk barne- og ungdomslitteratur med blant annet forskningstunge essay, drama og illustrasjoner som publiseres i starten av 2021.

 

Om initiativet

Initiativet er en del av de nordiske kulturministrenes satsing på barne- og ungdomslitteratur, «LØFTET», som har eksistert siden 2013, da Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris ble etablert. Målet for dette treårige prosjektet med årlige seminarer er å skape grobunn for en stor nordisk utveksling i det nordiske barne- og ungdomslitteraturmiljøet via av en dynamisk, tverrestetisk og tverrvitenskapelig gruppe deltakere.

Sekretariatsleder for Nordisk råds litteraturpriser Sofie Hermansen Eriksdatter er prosjektleder for LØFTET.

 

 

Seminarium på tværs af norden
Fotograf
Ricky Molloy / norden.org